Verse 1
Jeg vil rose deg, Herre; for du har løftet meg opp, og du har ikke latt mine fiender glede seg over meg.
Verse 2
Å Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du har helbredet meg.
Verse 3
Å Herre, du har berget min sjel fra graven: du har holdt meg i live, så jeg ikke skal gå ned til graven.
Verse 4
Syng til Herren, dere hans hellige, og takk ham for hans hellighet.
Verse 5
For hans vrede varer bare et øyeblikk; i hans velbehag er det liv: gråt kan vare en natt, men glede kommer med morgenen.
Verse 6
Og i min velstand sa jeg: Jeg vil aldri bli rystet.
Verse 7
Herre, ved din gunst har du gjort mitt fjell sterkt: du skjulte ditt ansikt, og jeg ble urolig.
Verse 8
Jeg ropte til deg, Å Herre; og til Herren ba jeg om hjelp.
Verse 9
Hva nytte har mitt blod, når jeg går ned til graven? Skal støvet prise deg? Skal det forkynne din sannhet?
Verse 10
Hør, Å Herre, og ha miskunn med meg: Herre, vær min hjelper.
Verse 11
Du har gjort min sorg til dans: du har avkledd meg sekleskjortet og ikledd meg glede;
Verse 12
Slik at min ære kan synge din pris, og ikke være stille. Å Herre, min Gud, jeg vil takke deg for alltid.