Verse 1
De onde sier i sitt hjerte at det ikke er frykt for Gud i hans øyne.
Verse 2
For han smisker for seg selv i sine egne øyne, inntil hans ugudelighet er avskyelig.
Verse 3
Ordene fra hans munn er urett og bedrag: han har gitt opp å være vis og gjøre godt.
Verse 4
Han tenker på ondskap i sengen; han velger en vei som ikke er god; han avskyr ikke det onde.
Verse 5
Din kjærlighet, HERRE, er i himmelen; din trofasthet når opp til skyene.
Verse 6
Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som dype hav: HERRE, du bevarer både mennesker og dyr.
Verse 7
Hvor stor er din godhet, Gud! Derfor setter menneskets barn sin lit under skyggen av dine vinger.
Verse 8
De skal bli mettet med rikdommen fra ditt hus; og du skal la dem drikke av elven med dine gleder.
Verse 9
For hos deg er livets kilde: i ditt lys skal vi se lys.
Verse 10
Hold fast på din godhet mot dem som kjenner deg; og din rettferdighet mot de oppriktige i hjertet.
Verse 11
La ikke stoltheten komme imot meg, og la ikke den ugudelige hånden fjerne meg.
Verse 12
Her har de ugudelige falt: de er kastet ned og skal ikke kunne reise seg igjen.