Introduksjon

1

Hør her, alle folk; hør etter, alle jordens innbyggere:

Kall til visdom

2

Både høye og lave, rike og fattige, samlet.

3

Min munn skal tale visdom; hjertet mitt skal meditere om forståelse.

4

Jeg vil lytte til en lignelse; jeg vil åpne min gåte på harpen.

5

Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når uretten min omringer meg?

Verdslig rikdoms forgjengelighet

6

De som stoler på sin rikdom og skryter av sine store verdier;

7

Ingen kan kjøpe sin bror fri, eller gi Gud et løsepenger for ham;

8

For sjelen deres er verdifull, og den opphører aldri.

9

At han skal leve evig og ikke se fordervelse.

10

For han ser at de vise dør; likeså dårer; de dumdristige går til grunne, og etterlater seg sin rikdom til andre.

11

De tror husene deres skal stå evig, og boligene deres i alle generasjoner; de gir sine områder navn etter seg selv.

12

Likevel bevarer ikke mennesket ære; han går til grunne som dyrene gjør.

Menneskets forgjengelighet

13

Deres vei er galskap; likevel aksepterer etterkommerne deres ord. Sela.

14

Som sauer legges de i graven; døden skal herske over dem; de rettferdige skal herske over dem om morgenen; deres skjønnhet skal visne bort i graven.

Guds frelse

15

Men Gud vil fri min sjel fra gravens makt; for han skal ta imot meg. Sela.

16

Vær ikke redd når noen blir rik, når æren hans øker;

Menneskets skjebne uten forstand

17

For når han dør, tar han ikke noe med seg: hans ære vil ikke følge med ham.

18

Mens han levde, talte han godt om seg selv; og menneskene vil rose ham når han gjør godt for seg selv.

19

Han skal komme til sine forfedre; de skal aldri se lyset.

20

Mennesket som lever i ære, men ikke forstår, er som dyrene som går til grunne.