Introduksjon
Hør her, alle folk; hør etter, alle jordens innbyggere:
Kall til visdom
Både høye og lave, rike og fattige, samlet.
Min munn skal tale visdom; hjertet mitt skal meditere om forståelse.
Jeg vil lytte til en lignelse; jeg vil åpne min gåte på harpen.
Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når uretten min omringer meg?
Verdslig rikdoms forgjengelighet
De som stoler på sin rikdom og skryter av sine store verdier;
Ingen kan kjøpe sin bror fri, eller gi Gud et løsepenger for ham;
For sjelen deres er verdifull, og den opphører aldri.
At han skal leve evig og ikke se fordervelse.
For han ser at de vise dør; likeså dårer; de dumdristige går til grunne, og etterlater seg sin rikdom til andre.
De tror husene deres skal stå evig, og boligene deres i alle generasjoner; de gir sine områder navn etter seg selv.
Likevel bevarer ikke mennesket ære; han går til grunne som dyrene gjør.
Menneskets forgjengelighet
Deres vei er galskap; likevel aksepterer etterkommerne deres ord. Sela.
Som sauer legges de i graven; døden skal herske over dem; de rettferdige skal herske over dem om morgenen; deres skjønnhet skal visne bort i graven.
Guds frelse
Men Gud vil fri min sjel fra gravens makt; for han skal ta imot meg. Sela.
Vær ikke redd når noen blir rik, når æren hans øker;
Menneskets skjebne uten forstand
For når han dør, tar han ikke noe med seg: hans ære vil ikke følge med ham.
Mens han levde, talte han godt om seg selv; og menneskene vil rose ham når han gjør godt for seg selv.
Han skal komme til sine forfedre; de skal aldri se lyset.
Mennesket som lever i ære, men ikke forstår, er som dyrene som går til grunne.