Verse 1
Hør her, alle folk; hør etter, alle jordens innbyggere:
Verse 2
Både høye og lave, rike og fattige, samlet.
Verse 3
Min munn skal tale visdom; hjertet mitt skal meditere om forståelse.
Verse 4
Jeg vil lytte til en lignelse; jeg vil åpne min gåte på harpen.
Verse 5
Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når uretten min omringer meg?
Verse 6
De som stoler på sin rikdom og skryter av sine store verdier;
Verse 7
Ingen kan kjøpe sin bror fri, eller gi Gud et løsepenger for ham;
Verse 8
For sjelen deres er verdifull, og den opphører aldri.
Verse 9
At han skal leve evig og ikke se fordervelse.
Verse 10
For han ser at de vise dør; likeså dårer; de dumdristige går til grunne, og etterlater seg sin rikdom til andre.
Verse 11
De tror husene deres skal stå evig, og boligene deres i alle generasjoner; de gir sine områder navn etter seg selv.
Verse 12
Likevel bevarer ikke mennesket ære; han går til grunne som dyrene gjør.
Verse 13
Deres vei er galskap; likevel aksepterer etterkommerne deres ord. Sela.
Verse 14
Som sauer legges de i graven; døden skal herske over dem; de rettferdige skal herske over dem om morgenen; deres skjønnhet skal visne bort i graven.
Verse 15
Men Gud vil fri min sjel fra gravens makt; for han skal ta imot meg. Sela.
Verse 16
Vær ikke redd når noen blir rik, når æren hans øker;
Verse 17
For når han dør, tar han ikke noe med seg: hans ære vil ikke følge med ham.
Verse 18
Mens han levde, talte han godt om seg selv; og menneskene vil rose ham når han gjør godt for seg selv.
Verse 19
Han skal komme til sine forfedre; de skal aldri se lyset.
Verse 20
Mennesket som lever i ære, men ikke forstår, er som dyrene som går til grunne.