Verse 1
Vær nådig mot meg, Gud; vær vennlig mot meg! For min sjel stoler på deg. Ja, under dine vinger søker jeg tilflukt, inntil disse ulemper er borte.
Verse 2
Jeg vil rope til Gud, den høyeste; til Gud som utfører alt for meg.
Verse 3
Han skal sende fra himmelen og redde meg fra skammen som vil ta meg. Sela. Gud skal sende sin nåde og sin sannhet.
Verse 4
Min sjel er blant løver; jeg ligger til og med blant dem som er ildsinte, blant menneskene, hvis tenner er spyd og piler, og deres tunge et skarpt sverd.
Verse 5
Bli opphøyet, Gud, over himlene; la din herlighet være over hele jorden.
Verse 6
De har forberedt et nett for mine skritt; min sjel er bøyd ned. De har gravd en grøft foran meg, i som de selv falt. Sela.
Verse 7
Mitt hjerte er fast, Gud; mitt hjerte er resolutt. Jeg vil synge og gi ros.
Verse 8
Våkne, min sjel; våkne, harpe og psalter; jeg vil våkne tidlig.
Verse 9
Jeg vil prise deg, Herre, blant folkene; jeg vil synge til deg blant nasjonene.
Verse 10
For din nåde er stor mot himlene, og din sannhet mot skyene.
Verse 11
Gud, vær opphøyet over himlene; la din herlighet være over hele jorden.