Verse 1
Virkelig, min sjel venter på Gud; fra ham kommer min frelse.
Verse 2
Han er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke bli rystet.
Verse 3
Hvor lenge vil dere tenke på ondskap mot et menneske? Dere vil bli slått; dere skal være som en bøyd vegg og som et vaklende gjerde.
Verse 4
De snakker bare for å kaste ham ned fra sin høyde; de gleder seg over løgner; de velsigner med munnen, men forbanner i sitt indre. Sela.
Verse 5
Min sjel, vent bare på Gud; for min forventning kommer fra ham.
Verse 6
Han alene er min klippe og min frelse; han er mitt vern; jeg skal ikke bli rystet.
Verse 7
Hos Gud er min frelse og min ære; klippen av min styrke, og min tilflukt, er i Gud.
Verse 8
Stol på ham til alle tider; dere folk, utgytt deres hjerter for ham; Gud er en tilflukt for oss. Sela.
Verse 9
Virkelig, menn av lav rang er som vind, og menn av høy rang er som løgner; hvis de veies, er de alle lettere enn tomhet.
Verse 10
Stol ikke på undertrykkelse, og vær ikke grådig; hvis rikdom øker, fokuser ikke på dem.
Verse 11
Gud har talt én gang; to ganger har jeg hørt dette; at makten tilhører Gud.
Verse 12
Også til deg, Herre, tilhører din nåde; for du gir tilbake til hver enkelt etter hans gjerning.