Frelse meg, Gud; for vannene har steget opp til sjelen min.

Jeg synker i dyp søle, der jeg ikke har noe sted å stå: jeg er kommet inn i dype vann, hvor flommene strømmer over meg.

Jeg er sliten av gråten min; halsen min er tørr; øynene mine svinner mens jeg venter på min Gud.

De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt; mine fiender er mange, og jeg har ikke gjort dem noe vondt.

O Gud, du kjenner min dårskap; og mine synder er ikke skjult for deg.

La ikke de som venter på deg, Herre, hærskarenes Gud, bli skuffet på grunn av meg; la ikke de som søker deg bli forvirret på mine vegne, Gud i Israel.

For din skyld har jeg båret forakt; skam har dekket ansiktet mitt.

Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, og en ukjent for min mors barn.

For iveren for ditt hus har fortært meg; og hånet fra dem som håner deg, har falt over meg.

Da jeg gråt og ydmyket sjelen min med faste, ble dette til min fornedrelse.

Jeg kledde meg i sekk, og jeg ble et ordspråk for dem.

De som sitter i porten, taler nedsettende om meg; jeg ble sangen blant de berusede.

Men for meg er bønnen min til deg, O HERRE, i rett tid: O Gud, hør meg i din store barmhjertighet, i sannheten av din frelse.

Frigjør meg fra sølen, så jeg ikke synker; la meg slippe fri fra dem som hater meg, og fra de dype vannene.

La ikke vannflommen overvelde meg, ei heller la graven lukke seg over meg.

Hør meg, O HERRE; for din godhet er stor: vend deg mot meg i din store nåde.

Og skjul ikke ansiktet ditt for din tjener; for jeg er i nød: hør meg snart.

Kom nær til min sjel, og redd den; hjelp meg mot mine fiender.

Du kjenner min skam og vanære; mine motstandere er alle for ditt ansikt.

Hån har knust mitt hjerte, og jeg er tung til sinns; jeg lette etter noen som kunne vise meg medfølelse, men det var ingen, og ingen kunne trøste.

De ga meg også bitterhet for maten min; og i min tørst ga de meg eddik å drikke.

La deres bord bli en snare for dem; og det som skulle vært til deres vel, la det bli en felle.

La deres øyne bli mørke, så de ikke ser; og la dem skjelve.

Utøs din vrede over dem, og la din brennende harme ramme dem.

La deres bolig bli øde; og la ingen bo i teltene deres.

For de forfølger ham som du har slått; og de taler om sorgen for de du har rammet.

Legg deres misgjerninger til deres synder; la dem ikke komme inn i din rettferdighet.

La dem bli strøket ut fra livets bok, og ikke bli skrevet sammen med de rettferdige.

Men jeg er fattig og full av sorg: la din frelse, O Gud, løfte meg opp.

Jeg vil lovprise Guds navn med en sang, og forstørre ham med takknemlighet.

Dette vil også glede Herren mer enn et okse eller en kvige med horn og klør.

De ydmyke skal se dette og bli glade; hjertet deres skal leve, de som søker Gud.

For HERREN hører de fattige, og forakter ikke sine fanger.

La himmel og jord prise ham, havet og alt som rører seg.

For Gud vil redde Sion, og bygge Judas byer, så de kan bo der og eie det.

Også etterkommere av hans tjenere skal arve det; og de som elsker hans navn, skal bo der.