Verse 1
Vær ikke stille, O Gud; hold ikke din fred.
Verse 2
For se, dine fiender skaper tumult, og de som hater deg hever hodene.
Verse 3
De har lagt lurende planer mot ditt folk, og rådført seg om dine skjulte.
Verse 4
De har sagt: Kom, la oss skille dem fra å være et folk, så Israels navn ikke lenger skal bli husket.
Verse 5
For de har enet seg sammen; de er enige mot deg.
Verse 6
Edom, Ismaelittene, Moab og Hagarene,
Verse 7
Gabal, Ammon, Amalek; filistrene og innbyggerne i Tyre;
Verse 8
Assur er også med dem og har hjulpet Lots etterkommere.
Verse 9
Gjør med dem som du dømte Midian, som du gjorde mot Sisera og Jabin, ved Kison-elven.
Verse 10
De som falt ved Endor; de ble som avfall på jorden.
Verse 11
Gjør deres høvdinger som Oreb og Zeeb; ja, alle deres prinser som Zebah og Zalmunna.
Verse 12
De sa: La oss ta Guds hus i eie.
Verse 13
O min Gud, gjør dem som strå for vinden.
Verse 14
Som ilden brenner i skogen, og som flammen tenner fjellene,
Verse 15
Forfølg dem med din storm, og skrem dem med din kraftige uvær.
Verse 16
Fyll deres ansikter med skam, så de kan søke ditt navn, O HERRE.
Verse 17
La dem bli forvirret og gå til grunne for alltid; la dem skamme seg og bli utryddet.
Verse 18
Så mennesker kan vite at du, hvis navn alene er JEHOVAH, er den høyeste over hele jorden.