Verse 1
Og det var et stort under i himmelen; en kvinne kledd i solen, med månen under sine føtter, og på hodet hennes en krone av tolv stjerner.
Verse 2
Og hun var med barn og ropte i fødselsveer, og hadde smerte for å føde.
Verse 3
Og en annen undere viste seg i himmelen; og se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og syv kroner på hodene.
Verse 4
Og hans hale dro med seg en tredjedel av stjernene i himmelen og kastet dem til jorden; og dragen stod foran kvinnen som var klar til å føde, for å sluke barnet så snart det var født.
Verse 5
Og hun fødte en gutt, som skulle herske over alle folkeslag med en jernstav; og barnet hennes ble tatt opp til Gud, og til hans tron.
Verse 6
Og kvinnen flyktet inn i ørkenen, hvor Gud hadde forberedt et sted for henne, slik at hun skulle bli næret der i tusen to hundre og seksti dager.
Verse 7
Og det var krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen; og dragen kjempet og hans engler.
Verse 8
Men de seiret ikke; deres sted ble ikke funnet mer i himmelen.
Verse 9
Og den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen, kalt Djevelen og Satan, som bedrar hele verden: han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ut sammen med ham.
Verse 10
Og jeg hørte en høy stemme som sa i himmelen, Nå er frelsen, og styrken, og Guds rike kommet, og Kristi kraft: for anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem foran vår Gud dag og natt.
Verse 11
Og de overvant ham ved Lammets blod, og gjennom sitt vitnesbyrd; og de elsket ikke livene sine inntil døden.
Verse 12
Derfor, gled dere, dere himler, og dere som bor i dem! Ve de som bor på jorden og i havet! For djevelen er kommet ned til dere, med stor vrede, fordi han vet at han bare har kort tid igjen.
Verse 13
Og da dragen så at han var kastet ned til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født gutten.
Verse 14
Og kvinnen fikk to vinger fra en stor ørn, for at hun kunne flykte inn i ørkenen, til sitt sted, hvor hun får næring i en tid, tider og en halv tid, fra slangens ansikt.
Verse 15
Og slangen spydde ut vann som en flom etter kvinnen, for å få henne bortført av floden.
Verse 16
Og jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet sin munn og slukte floden som dragen hadde spydd ut av sin munn.
Verse 17
Og dragen ble sint på kvinnen, og dro for å føre krig mot resten av hennes avkom, som holder Guds bud og har vitnesbyrdet om Jesus Kristus.