Verse 1
Og jeg så at Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte, som torden, en av de fire skapningene si: Kom og se.
Verse 2
Og jeg så, og se, en hvit hest; og den som satt på den hadde en bue; og han fikk en krone; og han drog ut for å triumfere.
Verse 3
Og når han hadde åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: Kom og se.
Verse 4
Og det kom ut en annen hest, som var rød; og makt ble gitt til ham som satt på den, til å ta fred bort fra jorden, så de kunne drepe hverandre; og han fikk et stort sverd.
Verse 5
Og når han hadde åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: Kom og se. Og jeg så, og se, en svart hest; og den som satt på den hadde en vektskål i hånden.
Verse 6
Jeg hørte en stemme midt blant de fire skapningene si: Et mål hvete for én penny, og tre mål bygg for én penny; skad ikke oljen og vinen.
Verse 7
Og når han hadde åpnet det fjerde seglet, hørte jeg stemmen fra den fjerde skapningen si: Kom og se.
Verse 8
Og jeg så, og se, en blek hest: og navnet på ham som satt på den var Døden, og Helvete fulgte etter ham. Og makt ble gitt dem over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med hungersnød, med død, og med dyrene på jorden.
Verse 9
Og når han hadde åpnet det femte seglet, så jeg sjelene til de drepte under alteret, for Guds ord, og for vitnesbyrdet de hadde:
Verse 10
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Verse 11
Og hvite kapper ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en stund til, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som dem, var fullført.
Verse 12
Og jeg så når han hadde åpnet det sjette seglet, og se, det kom et stort jordskjelv; og solen ble svart som sekkestoff, og månen ble som blod;
Verse 13
Og stjernene fra himmelen falt til jorden, som et fikentre kaster sine umodne fiken når det ristes av vinden.
Verse 14
Og himmelen forsvant som en rull; og hvert fjell og hver øy ble ristet fra sine steder.
Verse 15
Og jordens konger, de store, rike menn, stormenn, mektige menn, hver trell og hver fri mann, skjulte seg i hulene og i fjellene.
Verse 16
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens Lam.
Verse 17
For den store dagen av hans vrede er kommet; og hvem kan stå?