Gud har ikke forkastet sitt folk

1

Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

2

Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han ber til Gud mot Israel og sier:

3

Gud, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; og jeg er blitt alene, og de søker mitt liv.

4

Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har bevart syv tusen menn for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baals bilde.

5

Slik står det også nå et rest som er bevart ved nåde.

6

Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.

Israles forblindelse

7

Hva så? Israel har ikke fått det han søkte, men utvelgelsen har fått det, mens de andre ble blinde.

8

Som det står skrevet: Gud har gitt dem en søvnens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre; helt til i dag.

9

Og David sier: La deres bord bli en snare, en felle, en snublestein, og et straffebrev for dem.

10

La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid bøye seg.

Frelsen kommer til hedningene

11

Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.

12

Nå, hvis deres fall førte til verdens rikdom, og deres avtakelse førte til hedningenes rikdom; hvor mye mer skal deres fylde føre til?

13

For jeg taler til dere hedninger, siden jeg er hedningenes apostel; jeg hedrer mitt embete.

14

Hvis jeg på noen måte kan vekke misunnelse hos mine egne, kan det være jeg kan frelse noen av dem.

15

For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?

16

Hvis førstefrukten er hellig, så er deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.

Advarsel mot overmot

17

Og hvis noen av greinene er brutt av, og du, som er en vill oliventre, er blitt podet inn blant dem, og sammen med dem deltar i roten og fettet fra oliventreet;

18

Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.

19

Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli podet inn.

20

Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!

21

For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.

22

Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.

23

Og de også, hvis de ikke forblir i vantro, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å podet dem på nytt.

24

For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vill av natur, og ble podet imot natur inn i et godt oliventre, hvor mye mer skal disse, som er de naturlige greinene, bli podet inn i sitt eget oliventre?

Hele Israel skal bli frelst

25

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet, så dere ikke skal være kloke i deres egne øyne; delvis blindhet har skjedd for Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.

26

Og således skal hele Israel bli frelst: som det er skrevet, en Befrier skal komme ut fra Sion og vende bort ugudlighet fra Jakob.

27

For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.

Miskunn over alle

28

Når det gjelder evangeliet, er de motstandere på deres vegne; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.

29

For Guds gaver og kall er uten anger.

30

For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,

31

Slik har også disse nå ikke trodd, så de også kan få hans barmhjertighet gjennom dere.

32

For Gud har stengt alle inne i vantro, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.

Guds uransakelige visdom

33

Forstå dybden av rikdommene, både av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uutforskbare er ikke hans dommer, og hans veier er uten å finne!

34

For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?

35

Eller hvem har først gitt ham noe, som han skal få tilbake?

36

For av ham, og gjennom ham, og til ham, er alle ting: ham være ære i evighet. Amen.