Verse 1
Jeg sier da, Har Gud forkastet sitt folk? Langt ifra! For jeg er også en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
Verse 2
Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han ber til Gud mot Israel og sier:
Verse 3
Gud, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; og jeg er blitt alene, og de søker mitt liv.
Verse 4
Men hva sier Guds svar til ham? Jeg har bevart syv tusen menn for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baals bilde.
Verse 5
Slik står det også nå et rest som er bevart ved nåde.
Verse 6
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Verse 7
Hva så? Israel har ikke fått det han søkte, men utvelgelsen har fått det, mens de andre ble blinde.
Verse 8
Som det står skrevet: Gud har gitt dem en søvnens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre; helt til i dag.
Verse 9
Og David sier: La deres bord bli en snare, en felle, en snublestein, og et straffebrev for dem.
Verse 10
La deres øyne bli mørke, så de ikke kan se, og la deres rygg alltid bøye seg.
Verse 11
Jeg sier da, Har de snublet slik at de skulle falle? Langt ifra; men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til misunnelse.
Verse 12
Nå, hvis deres fall førte til verdens rikdom, og deres avtakelse førte til hedningenes rikdom; hvor mye mer skal deres fylde føre til?
Verse 13
For jeg taler til dere hedninger, siden jeg er hedningenes apostel; jeg hedrer mitt embete.
Verse 14
Hvis jeg på noen måte kan vekke misunnelse hos mine egne, kan det være jeg kan frelse noen av dem.
Verse 15
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
Verse 16
Hvis førstefrukten er hellig, så er deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
Verse 17
Og hvis noen av greinene er brutt av, og du, som er en vill oliventre, er blitt podet inn blant dem, og sammen med dem deltar i roten og fettet fra oliventreet;
Verse 18
Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
Verse 19
Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli podet inn.
Verse 20
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Verse 21
For hvis Gud ikke skånede de naturlige greinene, så ta deg i akt, lest han heller ikke skåner deg.
Verse 22
Se derfor Guds godhet og alvor: over dem som falt, alvor; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
Verse 23
Og de også, hvis de ikke forblir i vantro, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å podet dem på nytt.
Verse 24
For hvis du ble kuttet ut av det oliventreet som er vill av natur, og ble podet imot natur inn i et godt oliventre, hvor mye mer skal disse, som er de naturlige greinene, bli podet inn i sitt eget oliventre?
Verse 25
For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet, så dere ikke skal være kloke i deres egne øyne; delvis blindhet har skjedd for Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
Verse 26
Og således skal hele Israel bli frelst: som det er skrevet, en Befrier skal komme ut fra Sion og vende bort ugudlighet fra Jakob.
Verse 27
For dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
Verse 28
Når det gjelder evangeliet, er de motstandere på deres vegne; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene.
Verse 29
For Guds gaver og kall er uten anger.
Verse 30
For som dere tidligere ikke trodde på Gud, men nå har fått hans barmhjertighet gjennom deres vantro,
Verse 31
Slik har også disse nå ikke trodd, så de også kan få hans barmhjertighet gjennom dere.
Verse 32
For Gud har stengt alle inne i vantro, slik at han kan vise barmhjertighet mot alle.
Verse 33
Forstå dybden av rikdommene, både av visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uutforskbare er ikke hans dommer, og hans veier er uten å finne!
Verse 34
For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?
Verse 35
Eller hvem har først gitt ham noe, som han skal få tilbake?
Verse 36
For av ham, og gjennom ham, og til ham, er alle ting: ham være ære i evighet. Amen.