Hva skal vi si om det Abraham, vår far, har funnet når det gjelder kjødet?

For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.

Hva sier skriften? Abraham trodde på Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.

Nå, til ham som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som et krav.

Men til ham som ikke gjør gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet til rettferdighet.

Som David også beskriver den saliggjørende tilstanden til mannen som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,

Og sier: Salige er de hvis misgjerninger er tilgitt, og hvis synder er skjult.

Salig er mannen som Herren ikke vil tilregne synd.

Kommer denne saligheten bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? For vi sier at tro ble regnet Abraham til rettferdighet.

Hvordan ble det da regnet? Mens han var omskåret, eller mens han var uomskåret? Det skjedde ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.

Og han fikk tegnet på omskjærelse, et segl på rettferdigheten av den tro han hadde da han fortsatt var uomskåret; for at han skulle være far til alle dem som tror, selv om de ikke er omskåret, slik at rettferdighet også kunne bli tilregnet dem.

Og han er far til de omskårne, ikke bare til dem som er av omskjærelsen, men også til dem som følger i fotsporene av den tro vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.

For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans avkom gjennom loven, men gjennom rettferdighet basert på tro.

For hvis de som er av loven er arvinger, blir troen uten verdi, og løftet har ingen virkning.

Fordi loven arbeider sinne: for hvor det ikke er lov, er det ingen overtredelse.

Derfor er det av tro, slik at det kan være av nåde; for at løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som har troen til Abraham, som er far til oss alle,

Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) foran ham som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller de ting som ikke er, som om de allerede var.

Som mot håp trodde på håp, at han skulle bli far til mange nasjoner, i samsvar med det som var sagt, Så skal din ætt være.

Og uten å være svak i troen, vurderte han ikke sin egen kropp som død, da han var omtrent hundre år gammel, eller døden i Saras livmor.

Han vaklet ikke i Guds løfte på grunn av vantro, men var sterk i tro, og ga ære til Gud.

Og han var helt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.

Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.

Nå var det ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;

Men for oss også, som skal bli tilregnet, hvis vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, fra de døde.

Som ble utlevert for våre overtredelser, og ble reist opp igjen for vår rettferdiggjørelse.