Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven), hvordan loven har myndighet over et menneske så lenge han lever?

For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.

Så hvis hun gifter seg med en annen mens ektemannen lever, blir hun kalt en utro kvinne; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den loven, og er ikke utro selv om hun er gift med en annen.

Derfor, mine brødre, er også dere blitt døde for loven ved Kristi kropp; så dere skal være gift med en annen, med ham som er oppstått fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

For da vi var i kjødet, virket syndens bevegelser, som var ved loven, i våre lemmer for å gi frukt til døden.

Men nå er vi frigjort fra loven, som vi var underlagt; så vi skal tjene i åndens fornyelse, og ikke i den gamle bokstaven.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby! Nei, jeg kjente ikke synd, annet enn ved loven; for jeg kjente ikke lyst, unntatt loven hadde sagt, at du ikke skal begjære.

Men synd, som utnytter budet, virket i meg all slags begjær; for uten loven var synd død.

For jeg var levende uten loven en gang; men da budet kom, fikk jeg liv ved synden, og jeg døde.

Og budet, som var ment til liv, fant jeg ble død for meg.

For synd, som utnytter budet, ledet til min død og bedrager meg.

Derfor er loven hellig, og budet hellig, og rettferdig, og godt.

Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.

For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synd.

For det jeg gjør, ønsker jeg ikke å gjøre; men det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.

Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.

Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjøtt) finnes det ingen godhet; for å ville er til stede hos meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.

For det gode jeg ville, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker å gjøre, det gjør jeg.

Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger meg som handler, men synden som bor i meg.

Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.

For jeg gleder meg over Guds lov etter det indre mennesket:

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som kjemper mot loven i mitt sinn, og holder meg fanget under syndens lov i mine lemmer.

Å, elendige menneske som jeg er! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Så med mitt sinn tjener jeg loven til Gud; men i min kropp tjener jeg syndens lov.