Verse 1
Så er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke lever etter det kjødelige, men etter Ånden.
Verse 2
For Åndens livs lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
Verse 3
Det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak på grunn av mennesket, sendte Gud sin egen Sønn i menneskelig skikkelse, og for synd, dømte han synden i kjødet:
Verse 4
Slik at lovens rettferdighet kan bli oppfylt i oss, som ikke lever etter det kjødelige, men etter Ånden.
Verse 5
For de som lever etter kjødet, setter sitt sinn på kjødelige ting; men de som lever etter Ånden, setter sitt sinn på åndelige ting.
Verse 6
For det å være kjødelig innstilt er død; men det å være åndelig innstilt er liv og fred.
Verse 7
For den kjødelige innstillingen er fiendskap mot Gud; den underkaster seg ikke Guds lov, og kan heller ikke gjøre det.
Verse 8
Så de som lever ut fra det kjødelige, kan ikke glede Gud.
Verse 9
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, hvis Ånden fra Gud bor i dere. Nå, dersom noen ikke har Kristi Ånd, så tilhører han ikke Kristus.
Verse 10
Og hvis Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd; men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Verse 11
Men hvis Ånden til ham som oppreiste Jesus fra de døde bor i dere, skal han som oppreiste Kristus fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.
Verse 12
Derfor, brødre, vi er ikke skyldnere til kjødet, for å leve etter kjødet.
Verse 13
For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter døden på kroppens gjerninger, skal dere leve.
Verse 14
For de som ledes av Guds Ånd, er Guds sønner.
Verse 15
For dere har ikke mottatt ånd som kaster dere tilbake til frykt; men dere har mottatt Ånden av sønners rett, ved hvilken vi roper: Abba, Far.
Verse 16
Ånden selv vitner med vår ånd, at vi er Guds barn:
Verse 17
Og hvis vi er barn, så er vi arvinger; Guds arvinger og medarvinger med Kristus; hvis vi lider med ham, at vi også kan bli herliggjort sammen med ham.
Verse 18
For jeg mener at denne tids lidelser ikke er verdt å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
Verse 19
For skapningen venter ivrig på åpenbaringen av Guds sønner.
Verse 20
For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.
Verse 21
fordi også skapningen selv skal bli frigjort fra korrupsjonens trelldom til Guds barns herlige frihet.
Verse 22
For vi vet at hele skapningen sammen sukker og føder smerte inntil nå.
Verse 23
Og ikke bare de, men også vi selv, som har den første høsten av Ånden, sukker også i oss selv, mens vi venter på vår rett som Guds barn, nemlig forløsningen av vår kropp.
Verse 24
For vi blir frelst ved håp; men håp er ikke håp hvis det kan sees; for hva en mann ser, hvorfor skulle han da håpe på det?
Verse 25
Men hvis vi håper på det vi ikke ser, så venter vi med tålmodighet på det.
Verse 26
På samme måte hjelper Ånden også vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes.
Verse 27
Og han som gransker hjerter, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige i samsvar med Guds vilje.
Verse 28
Og vi vet at alt samvirker til gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans formål.
Verse 29
For dem han allerede kjente, har han også forutbestemt til å bli formet etter sin Søns bilde, så han kan bli den førstefødte blant mange brødre.
Verse 30
Videre, dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.
Verse 31
Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?
Verse 32
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han ikke med ham også gi oss alle ting?
Verse 33
Hvem kan legge noe til last for Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
Verse 34
Hvem er den som dømmer? Det er Kristus som døde, ja, snarere, som er oppstått, som enda er på Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss.
Verse 35
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller nød, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?
Verse 36
Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakting.
Verse 37
Nei, i alle disse tingene er vi mer enn seiersherrer gjennom ham som elsket oss.
Verse 38
For jeg er overbevist om at hverken død, eller liv, eller engler, eller myndigheter, eller makter, eller nåtidige ting, eller fremtidige ting,
Verse 39
hverken høyde, eller dybde, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus vår Herre.