Ingen fordømmelse i Kristus

1

Så er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke lever etter det kjødelige, men etter Ånden.

2

For Åndens livs lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.

3

Det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak på grunn av mennesket, sendte Gud sin egen Sønn i menneskelig skikkelse, og for synd, dømte han synden i kjødet:

4

Slik at lovens rettferdighet kan bli oppfylt i oss, som ikke lever etter det kjødelige, men etter Ånden.

Kjødet kontra Ånden

5

For de som lever etter kjødet, setter sitt sinn på kjødelige ting; men de som lever etter Ånden, setter sitt sinn på åndelige ting.

6

For det å være kjødelig innstilt er død; men det å være åndelig innstilt er liv og fred.

7

For den kjødelige innstillingen er fiendskap mot Gud; den underkaster seg ikke Guds lov, og kan heller ikke gjøre det.

8

Så de som lever ut fra det kjødelige, kan ikke glede Gud.

Åndens kraft i de troende

9

Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, hvis Ånden fra Gud bor i dere. Nå, dersom noen ikke har Kristi Ånd, så tilhører han ikke Kristus.

10

Og hvis Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd; men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

11

Men hvis Ånden til ham som oppreiste Jesus fra de døde bor i dere, skal han som oppreiste Kristus fra de døde også gjøre deres dødelige kropper levende ved sin Ånd som bor i dere.

Barnekår gjennom Ånden

12

Derfor, brødre, vi er ikke skyldnere til kjødet, for å leve etter kjødet.

13

For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø; men hvis dere ved Ånden setter døden på kroppens gjerninger, skal dere leve.

14

For de som ledes av Guds Ånd, er Guds sønner.

15

For dere har ikke mottatt ånd som kaster dere tilbake til frykt; men dere har mottatt Ånden av sønners rett, ved hvilken vi roper: Abba, Far.

16

Ånden selv vitner med vår ånd, at vi er Guds barn:

17

Og hvis vi er barn, så er vi arvinger; Guds arvinger og medarvinger med Kristus; hvis vi lider med ham, at vi også kan bli herliggjort sammen med ham.

Den fremtidige herligheten

18

For jeg mener at denne tids lidelser ikke er verdt å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.

19

For skapningen venter ivrig på åpenbaringen av Guds sønner.

20

For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som har underlagt den i håp.

21

fordi også skapningen selv skal bli frigjort fra korrupsjonens trelldom til Guds barns herlige frihet.

22

For vi vet at hele skapningen sammen sukker og føder smerte inntil nå.

23

Og ikke bare de, men også vi selv, som har den første høsten av Ånden, sukker også i oss selv, mens vi venter på vår rett som Guds barn, nemlig forløsningen av vår kropp.

24

For vi blir frelst ved håp; men håp er ikke håp hvis det kan sees; for hva en mann ser, hvorfor skulle han da håpe på det?

25

Men hvis vi håper på det vi ikke ser, så venter vi med tålmodighet på det.

Åndens forbønn og Guds plan

26

På samme måte hjelper Ånden også vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes.

27

Og han som gransker hjerter, vet hva Åndens sinn er, fordi han går i forbønn for de hellige i samsvar med Guds vilje.

28

Og vi vet at alt samvirker til gode for dem som elsker Gud, for dem som er kalt etter hans formål.

29

For dem han allerede kjente, har han også forutbestemt til å bli formet etter sin Søns bilde, så han kan bli den førstefødte blant mange brødre.

30

Videre, dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.

Guds ubetingede kjærlighet

31

Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan være imot oss?

32

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han ikke med ham også gi oss alle ting?

33

Hvem kan legge noe til last for Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.

34

Hvem er den som dømmer? Det er Kristus som døde, ja, snarere, som er oppstått, som enda er på Guds høyre hånd, og som også går i forbønn for oss.

35

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller nød, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

36

Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakting.

37

Nei, i alle disse tingene er vi mer enn seiersherrer gjennom ham som elsket oss.

38

For jeg er overbevist om at hverken død, eller liv, eller engler, eller myndigheter, eller makter, eller nåtidige ting, eller fremtidige ting,

39

hverken høyde, eller dybde, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus vår Herre.