Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, samvittigheten min vitner også om meg i Den Hellige Ånd,

For jeg har stor sorg og tunghet i hjertet mitt.

For jeg kunne ønske at jeg selv ble forbannet av Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet:

Som er israelitter; for dem tilhører adopsjonen, herligheten, pakt, lovens gave, Guds tjeneste og løftene;

De hvis fedre er, og av dem kom Kristus etter kjødet, som er over alle, Gud velsignet for alltid. Amen.

Ikke slik at Guds ord er blitt uten virkning. For ikke alle som er av Israel, er Israel:

Ikke heller, fordi de er Abrahams barn, er de også alle Guds barn; men: I Isak skal dine barn kalles.

Det vil si, de som er barna av kjødet, de er ikke Guds barn; men løftets barn regnes som Guds etterkommere.

For dette er løftets ord: På denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.

Og ikke bare dette; men da Rebekka også hadde blitt gravid med én, med vår far Isak;

For barna var ikke engang født og hadde verken gjort noe godt eller ondt, slik at Guds hensikt etter valg kunne forbli, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;

Det ble sagt til henne: Den eldre skal tjene den yngre.

Som skrevet står: Jakob har jeg elsket, men Esaus har jeg hatet.

Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby.

For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med hvem jeg vil ha barmhjertighet, og jeg vil vise medlidenhet med hvem jeg vil vise medlidenhet.

Så det er ikke av ham som vil, eller av ham som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.

For skriften sier til Farao: Til dette formål har jeg hevet deg opp, for å vise min kraft i deg, og at mitt navn må bli forkynt over hele jorden.

Derfor viser han barmhjertighet mot hvem han vil ha barmhjertighet, og hvem han vil forherder han.

Du vil da si til meg: Hvorfor finner han så noe å kritisere? For hvem har motstått hans vilje?

Nei, men, O menneske, hvem er du som svarer imot Gud? Skal den ting som er dannet si til ham som dannet det: Hvorfor har du laget meg slik?

Har ikke pottemakeren makt over leiren, av samme klump til å lage ett kar til ære, og ett til vanære?

Hva om Gud, villig til å vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, tålte mye med de karene for vredens dag som er tilberedt for ødeleggelse:

Og for at han kunne gjøre rikdommen av sin herlighet kjent på de nådige karene, som han på forhånd hadde forberedt til herlighet,

Selv oss, som han har kalt, ikke bare av jødene, men også av hedningene?

Som han også sier i Hosea: Jeg vil kalle dem mitt folk, som ikke var mitt folk; og hennes elskede, som ikke var elsket.

Og det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk; der skal de bli kalt levende Guds barn.

Esaias roper også om Israel: Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.

For han vil fullføre verket og avkorte det i rettferdighet; fordi en kort gjerning vil Herren utføre på jorden.

Og som Esaias tidligere sa: Hvis ikke Herren over hærer hadde latt oss ha en rest, ville vi vært som Sodoma, og vært lik Gomorra.

Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdigheten, har oppnådd rettferdigheten, selv rettferdigheten som er av tro.

Men Israel, som fulgte etter lovens rettferdighet, har ikke oppnådd lovens rettferdighet.

Hvorfor? Fordi de ikke søkte det av tro, men som om det kom fra lovens gjerninger. For de snublet over den snublesteinen.

Som skrevet står: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en stein til anstøt; og den som tror på ham, skal ikke bli til skam.