Verse 1
Naomi hadde en slektning av mannen sin, en rik og mektig mann, fra Elimeleks familie; han het Boaz.
Verse 2
Og Ruth fra Moab sa til Naomi: "La meg nå gå til marken og plukke aks etter ham som jeg måtte finne nåde for i hans øyne." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
Verse 3
Så gikk hun til marken og plukket aks etter høstfolkene; hun havnet i et område av marken som tilhørte Boaz, som var i slekt med Elimelech.
Verse 4
Og se, Boaz kom fra Betlehem, og sa til høstfolkene: "Herren være med dere." Og de svarte ham: "Herren velsigne deg."
Verse 5
Da sa Boaz til sin tjener som hadde ansvar for høstfolkene: "Hvem er denne jenta?"
Verse 6
Og tjeneren som var ansvarlig for høstfolkene svarte og sa: "Det er den moabittiske jenta som kom tilbake med Naomi fra Moabs land."
Verse 7
Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
Verse 8
Da sa Boaz til Ruth: "Hører du ikke, min datter? Gå ikke til en annen mark for å plukke, men bli her nær jentene mine:"
Verse 9
Hold øynene dine på marken der de høster, og gå etter dem; har jeg ikke sagt til de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har hentet."
Verse 10
Da falt hun ned på ansiktet og bøyde seg til jorden, og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, at du kjenner meg, jeg som er en fremmed?"
Verse 11
Og Boaz svarte og sa til henne: "Jeg har fått høre om alt du har gjort for din svigermor siden din manns død, og hvordan du har forlatt din far og din mor, og landet der du er født, og kommet til et folk som du ikke kjente før."
Verse 12
Herren betale deg for ditt arbeid, og la en full belønning bli gitt deg av Herren, Israels Gud, under hvis vinger du har kommet for å søke tilflukt."
Verse 13
Da sa hun: "La meg finne nåde i dine øyne, min herre; for du har trøstet meg, og du har talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
Verse 14
Og Boaz sa til henne: "Ved måltidstid, kom hit og spis av brødet, og dypp brødet ditt i eddiken." Hun satte seg ved siden av høstfolkene; og han rakte henne ristet korn, og hun spiste, ble mett og dro.
Verse 15
Og da hun reiste seg for å plukke, befalte Boaz sine unge menn og sa: "La henne plukke blant båndene, og ikke kritiser henne."
Verse 16
La også noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge slik at hun kan plukke dem, og irettesett henne ikke."
Verse 17
Så plukket hun i marken til kveld, og banket ut det hun hadde plukket; og det ble omtrent en efah byg.
Verse 18
Og hun tok det opp og gikk inn i byen; og hennes svigermor så hva hun hadde plukket; og hun tok frem det hun hadde gjemt etter at hun var blitt mett.
Verse 19
Og hennes svigermor sa til henne: "Hvor har du plukket i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som har lagt merke til deg." Og hun viste sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet, og sa: "Mannens navn som jeg arbeidet for i dag er Boaz."
Verse 20
Og Naomi sa til sin svigerdatter: "Velsignet være han fra Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot de levende og de døde. Mannen er en nær slektning til oss, en av våre nærmeste frender."
Verse 21
Og Ruth fra Moab sa: "Han sa også til meg: Du skal holde deg nær mine unge menn, inntil de har avsluttet hele min høst."
Verse 22
Og Naomi sa til Ruth, sin svigerdatter: "Det er bra, min datter, at du går ut med hans piker, slik at de ikke møter deg i en annen mark."
Verse 23
Så holdt hun seg nær jentene til Boaz for å plukke helt til slutten av bygg- og hvetehøsten, og hun bodde hos sin svigermor.