Om natten, når jeg lå på sengen, søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Nå vil jeg reise meg og gå omkring i byen, i gatene, og på breddeveiene vil jeg søke ham som min sjel elsker: Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

Vekterne som patruljerer i byen fant meg; til dem sa jeg: Har dere sett ham som min sjel elsker?

Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.

Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.

Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som søyler av røyk, duftende med myrra og røkelse, med alle handelsmannens pulver?

Se hans seng, som er Salomos; seksti modige menn omgir den, av de tapre i Israel.

De holder alle sverd, er dyktige i krig: hver mann har sitt sverd på låret på grunn av frykt i natten.

Kong Salomo laget seg en vogn av libanesisk tre.

Han laget søylene av sølv, bunnen av gull, dekselet av purpur, og midten var belagt med kjærlighet, for døtrene av Jerusalem.

Gå ut, o dere døtre av Sion, og se kong Salomo med kronen som hans mor krønte ham med på hans bryllupsdag, og på dagen da hans hjerte gledet seg.