Verse 1
Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at våre fedre alle var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Verse 2
Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
Verse 3
Alle spiste den samme åndelige maten.
Verse 4
Alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus.
Verse 5
Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
Verse 6
Disse ting skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære onde ting, slik de gjorde.
Verse 7
Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble. Som det står skrevet: 'Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å leke.'
Verse 8
La oss heller ikke begå utukt, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen.
Verse 9
La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham, og ble drept av slangene.
Verse 10
Murmur heller ikke, slik noen av dem murret og ble ødelagt av ødeleggeren.
Verse 11
Disse ting skjedde for å advare dem, og de ble skrevet ned for vår tilrettevisning, vi som enden av tidene har nådd.
Verse 12
Derfor, den som tror han står, la ham passe på at han ikke faller.
Verse 13
Ingen fristelse har tatt dere uten det som er felles for mennesker; men Gud er trofast, som ikke vil tillate at dere blir fristet utover hva dere kan tåle, men med fristelsen vil han også gi en vei ut, så dere kan bære den.
Verse 14
Derfor, mine kjære, fly fra avgudsdyrkelse.
Verse 15
Jeg taler som til forstandige mennesker; døm selv hva jeg sier.
Verse 16
Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke deltakelse i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke deltakelse i Kristi legeme?
Verse 17
For vi, som er mange, er ett brød, og ett legeme; for vi er alle deltakere av det ene brød.
Verse 18
Se på Israel etter kjødet: er ikke de som spiser offerne, deltakere ved alteret?
Verse 19
Hva sier jeg da? At et avgud er noe, eller at et avgudsoffer er noe?
Verse 20
Nei, men at de tingene som folk fra hedningene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal være deltakere med demoner.
Verse 21
Dere kan ikke drikke Herrens beger og demonenes beger; dere kan ikke være deltakere ved Herrens bord og ved demonenes bord.
Verse 22
Eller provoserer vi Herren til sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
Verse 23
Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.
Verse 24
La ingen søke sitt eget beste, men den andres.
Verse 25
Alt som selges på torget, spis det uten å stille spørsmål på grunn av samvittigheten;
Verse 26
For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
Verse 27
Hvis noen av de vantro inviterer dere til et måltid, og dere ønsker å gå, spis hva som settes foran dere uten å stille spørsmål på grunn av samvittigheten.
Verse 28
Men hvis noen sier til dere: Dette er et offer til avguder, spis det ikke, for hans skyld som fortalte dere det, og for samvittighetens skyld. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
Verse 29
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Verse 30
Hvis jeg deltar med takknemlighet, hvorfor skal jeg da bli talt vondt om for det jeg gir takk for?
Verse 31
Enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
Verse 32
Vær ikke til anstøt verken for jøder eller grekere eller Guds menighet;
Verse 33
Slik jeg også prøver å behage alle i alle ting, ikke egent for min egen fordel, men for de manges, så de kan bli frelst.