Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.

Og hvis jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og hvis jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.

Hvis jeg gir bort alt jeg eier til å brødfø de fattige, og hvis jeg overgir kroppen min til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagnar det meg ingenting.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig, kjærligheten skryter ikke, oppblåses ikke.

Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke opphisset, tenker ikke ondt.

Den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannheten.

Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.

Kjærligheten faller aldri bort. Men enten det er profetier, skal de opphøre; eller det er tungemål, skal de forstumme; eller det er kunnskap, skal den avskaffes.

For vi erkjenner stykkevis og profeterer stykkevis.

Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, avskaffes.

Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.

Nå ser vi i en speil, i en gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; men da skal jeg erkjenne fullt ut, slik også jeg fullt ut erkjent.

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.