Søk etter kjærligheten og vær ivrige etter de åndelige gavene, men spesielt etter å kunne profetere.

For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.

Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.

Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.

Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men heller at dere skal profetere; for den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det, slik at menigheten kan bli oppbygget.

Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner jeg dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved undervisning?

Akkurat som de livløse ting som gir lyd, enten fløyte eller harpe, hvis de ikke gir klart skille på tonene, hvordan skal en vite hva som spilles på fløyten eller harpen?

Og hvis trompeten gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?

På samme måte, hvis dere gjennom tungen ikke gir en forståelig tale, hvordan skal en da vite hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i luften.

Det finnes så mange slags språklyder i verden, og ingen av dem er uten mening.

Derfor, hvis jeg ikke forstår meningen av lyden, vil jeg være en fremmed for den som taler, og den som taler vil være en fremmed for meg.

På samme måte, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å ha dem rikelig til oppbyggelse av menigheten.

Derfor, den som taler i en tunge, må be om å kunne tyde det.

For hvis jeg ber i tunger, ber ånden min, men mitt sinn bærer ingen frukt.

Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?

Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.

Jeg takker Gud at jeg taler i tunger mer enn dere alle;

men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.

Brødre, bli ikke barn i forstand; vær som barn i ondskap, men vær modne i forstand.

I loven er det skrevet: 'Ved folk med andre språk og ved lepper av fremmede vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de ikke høre på meg,' sier Herren.

Dermed er språk et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for dem som tror.

Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler i språk, og det kommer inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

Men hvis alle profeterer, og en vantro eller en uvitende kommer inn, vil han bli overbevist av alle, han vil bli dømt av alle.

Og slik blir hans hjertes hemmeligheter åpenbart, og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.

Hva skal dere da gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.

Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.

Men hvis det ikke er noen til å tyde, la ham tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.

La to eller tre profeter tale, og la de andre vurdere det som er sagt.

Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.

For dere kan alle profetere én etter én, så alle kan lære noe, og alle kan bli oppmuntret.

Og åndene til profetene er underordnet profetene.

For Gud er ikke en Gud av uorden, men av fred. Som i alle helliges menigheter,

skal kvinnene tie i menighetene; for det er ikke tillatt dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.

Hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne ektemenn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

Eller, kom Guds ord ut fra dere? Eller kom det bare til dere?

Hvis noen mener at han er en profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

Men hvis noen ikke anerkjenner dette, la ham være uvitende.

Derfor, brødre, vær ivrige etter å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.

La alt skje på en verdig og ordnet måte.