Brødre, jeg vil gjøre dere kjent med evangeliet, som jeg har forkynte for dere, som dere også har tatt imot, og som dere står fast i.

Gjennom dette blir dere også frelst, hvis dere holder fast på ordet jeg forkynte for dere, med mindre dere har trodd forgjeves.

For blant de første ting overleverte jeg til dere det jeg også mottok: at Kristus døde for våre synder i henhold til Skriftene,

og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen i henhold til Skriftene,

og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på en gang, de fleste av dem er fremdeles i live, mens noen har sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene.

Til sist, som ved en tidlig fødsel, ble han også sett av meg.

For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.

Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

Men hvis Kristus blir forkynt at han er reist opp fra de døde, hvordan kan noen av dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?

Hvis det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp.

Og hvis Kristus ikke er reist opp, da er vårt budskap forgjeves, og deres tro er også forgjeves.

Ja, og vi blir funnet å være falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet at Gud har reist opp Kristus, som han ikke har reist opp, hvis de døde egentlig ikke blir reist opp.

For hvis de døde ikke blir reist opp, da er heller ikke Kristus reist opp.

Og hvis Kristus ikke er reist opp, da er deres tro forgjeves; dere er fremdeles i deres synder.

Da er også de som har sovnet inn i Kristus, gått fortapt.

Hvis vi bare i dette livet har håpet på Kristus, da er vi de mest ynkverdige av alle mennesker.

Men nå er Kristus reist opp fra de døde, som førstegrøden av de som har sovnet inn.

For da døden kom ved et menneske, kom også de dødes oppstandelse ved et menneske.

For slik alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sin egen orden: Kristus er førstegrøden, deretter de som tilhører Kristus, når han kommer igjen.

Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og myndighet og kraft.

For han må regjere inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fienden som skal utslettes, er døden.

For 'Han har lagt alt under hans føtter.' Men når det sier 'alt er underlagt,' er det åpenbart at det er unntatt han som la alt under ham.

Når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv være underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Hva skal ellers de gjøre som blir døpt for de døde? Hvis de døde overhodet ikke blir reist opp, hvorfor blir de da døpt for dem?

Og hvorfor står også vi i fare hver time?

Jeg dør hver dag - jeg sverger ved den stoltheten dere gir meg i Kristus Jesus, vår Herre.

Hvis jeg, som et menneske, har kjempet med ville dyr i Efesos, hva gagner det meg? Hvis de døde ikke blir reist opp, 'la oss spise og drikke, for i morgen dør vi.'

Vær ikke villedet: 'Dårlig selskap ødelegger gode vaner.'

Våkn opp til rettferdighet og synd ikke! For noen har ikke kunnskap om Gud. Det sier jeg til skam for dere.

Men noen vil si: 'Hvordan blir de døde reist opp? Og hva slags kropp kommer de med?'

Du dåre! Det du sår, får ikke liv før det dør.

Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn, kanskje av hvete eller noe annet.

Men Gud gir det en kropp slik han ønsker, og hver slags frø får sin egen kropp.

Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt: Det er et kjøtt for mennesker, et annet kjøtt for dyr, et annet for fisker, og et annet for fugler.

Det er også himmelske kropper og jordiske kropper, men herlighetens glans for de himmelske er én, og for de jordiske er en annen.

Den ene glansen av solen, en annen glans av månen, og en annen glans av stjernene; for stjerne er forskjellig fra stjerne i herlighet.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det sås i forgjengelighet, det reises i uforgjengelighet;

det sås i vanære, det reises i herlighet; det sås i svakhet, det reises i kraft;

det sås et naturlig legeme, det reises et åndelig legeme. Hvis det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.

Slik står det skrevet: 'Den første menneske Adam ble en levende sjel.' Den siste Adam ble en livgivende ånd.

Men det åndelige kom ikke først, men det naturlige, deretter det åndelige.

Det første mennesket var fra jorden, av støv; det andre mennesket er Herren fra himmelen.

Liksom den som var støv, slik er de som er av støvet; og liksom den himmelske, slik er de himmelske.

Og likesom vi har båret bildet av den som var av støv, skal vi også bære bildet av den himmelske.

Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, og forgjengelighet arver ikke uforgjengelighet.

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

i et øyeblikk, i løpet av et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.

Men når dette forgjengelige har ikledd seg uforgjengelighet, og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal det ordet bli oppfylt som står skrevet: 'Døden er oppslukt i seier.'

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære brødre, stå faste, urørlige, og alltid rike i Herrens verk, idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.