Slik bør menneskene betrakte oss, som tjenere for Kristus og forvaltere av Guds mysterier.

Det som kreves av forvaltere, er at de må bli funnet trofaste.

For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; i sannhet bedømmer jeg ikke engang meg selv.

For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men jeg er ikke rettferdiggjort av dette. Den som dømmer meg, er Herren.

Så døm derfor ingenting før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe frem i lyset det som skjuler seg i mørket og åpenbare hjertets innerste planer. Da skal enhver få sin ros fra Gud.

Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.

Hvem gir deg fortrinn? Hva har du som du ikke har mottatt? Hvis du virkelig har mottatt det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde mottatt det?

Dere er allerede mette, har allerede blitt rike. Uten oss har dere begynt å herske. Skulle ønske dere virkelig hersket, så vi også kunne herske sammen med dere.

For jeg mener at Gud har stilt oss apostler sist, som dødsdømte; for vi er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.

Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er forstandige i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er ærefulle, men vi er vanæret.

Helt til denne dag er vi både sultne og tørste, vi er nakne og mishandlet og hjemløse.

Vi arbeider hardt med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.

Når vi blir bakvasket, svarer vi vennlig. Vi er blitt som verdens avskum, alles avskrapning, helt til nå.

Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.

For om dere har tusen veiledere i Kristus, har dere ikke mange fedre. For i Kristus Jesus har jeg blitt deres far gjennom evangeliet.

Jeg oppfordrer dere derfor til å være mine etterfølgere.

Derfor har jeg sendt Timoteus til dere, som er mitt elskede og trofaste barn i Herren. Han skal minne dere om mine veier i Kristus, slik jeg lærer overalt i hver menighet.

Noen av dere er blitt oppblåste, som om jeg ikke kommer til dere.

Men jeg skal komme til dere snart, om Herren vil, og jeg skal finne ut ikke hva disse oppblåste mennesker sier, men hvilken kraft de har.

For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med ris eller med kjærlighet og en mild ånd?