Når det gjelder mat ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør at vi blir oppblåste, men kjærligheten bygger opp.

Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.

Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av Ham.

Når det gjelder å spise mat ofret til avguder, vet vi at en avgud er ingenting i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.

Selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden, (slik som det er mange guder og mange herrer),

så har vi bare én Gud, Faderen, av hvem alle ting er, og vi for Ham; og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alle ting er, og vi ved Ham.

Men denne kunnskapen er ikke i alle; noen, med samvittighet om avguden inntil nå, spiser det som om det var ofret til en avgud, og deres samvittighet, som er svak, blir besmittet.

Mat bringer oss ikke nærmere Gud: om vi spiser, har vi ikke fordel, og om vi ikke spiser, mister vi ikke noe.

Men pass på at denne friheten deres ikke blir en snubleblokk for de svake.

For hvis noen ser deg som har kunnskap ved et avgudstempel og spise, vil ikke hans samvittighet, hvis han er svak, bli oppmuntret til å spise mat ofret til avguder?

Og derfor vil den svake bror, for hvem Kristus døde, gå til grunne på grunn av din kunnskap.

Men når dere synder slik mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.

Derfor, hvis mat bringer min bror til fall, vil jeg aldri spise kjøtt, for ikke å bringe min bror til fall.