Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.

Dette er mitt forsvar mot dem som vurderer meg.

Har vi ikke rett til å spise og drikke?

Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som de andre apostlene, Herrens brødre, og Kefas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å avstå fra å arbeide?

Hvem går vel i krig noensinne på egen regning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten? Eller hvem vokter en flokk og drikker ikke av melken fra flokken?

Sier jeg dette ut fra rent menneskelige betraktningsmåter? Eller sier ikke også loven det samme?

For i Moseloven er det skrevet: 'Du skal ikke sette mulebånd på en okse som tresker.' Er Gud bare opptatt av oksene?

Eller sier han det ikke helt klart for vår skyld? Ja, for vår skyld ble det skrevet, fordi den som pløyer, pløyer i håp om å få del, og den som tresker, gjør det i håp om å få del med andre.

Hvis vi har sådd åndelige gaver blant dere, er det da noe stort om vi høster materielle goder fra dere?

Hvis andre får del i retten til dette fra dere, er det ikke desto mer vi? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten. Vi tåler alt for ikke å gi noen hindring for Kristi evangelium.

Vet dere ikke at de som tjener i templet, får sitt underhold fra templet? Og de som betjener alteret, får del i det som ofres på alteret?

På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.

Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.

For om jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til selvros, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!

For om jeg gjør det frivillig, har jeg lønn, men om jeg gjør det ufrivillig, er forvaltningen av evangeliet likevel betrodd meg.

Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, kan gjøre det uten å koste noe, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.

For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne desto flere.

For jødene ble jeg som en jøde for å vinne jøder. For dem som er under loven, ble jeg som en under loven for å vinne dem som er under loven.

For dem som er uten loven, ble jeg som en uten lov, selv om jeg ikke er uten lov for Gud, men under lov for Kristus, for å vinne dem som er uten loven.

For de svake ble jeg svak for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle, for på alle måter å kunne frelse noen.

Dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv kan få del i det.

Vet dere ikke at de som løper på stadion, alle løper, men bare én får prisen? Løp slik at dere vinner den!

Enhver som konkurrerer, er avholdende i alt. De gjør det for å få en forgjengelig krans, men vi for å få en uforgjengelig en.

Derfor løper jeg slik, ikke som en som løper uvist; jeg kjemper på den måten, ikke som en som slår luften.

Men jeg undertvinger kroppen min og tvinger den til lydighet, for at ikke jeg selv skal bli diskvalifisert etter at jeg har forkynt for andre.