På samme måte, la kvinnene underordne seg sine egne ektemenn, slik at selv om noen ikke adlyder ordet, kan de vinnes uten ord ved sine koners adferd,

når de ser deres rene og gudfryktige liv.

Deres skjønnhet skal ikke være i utvendig pryd, som flette av hår og iføring av gullsmykker eller påkledning av fine klær,

men i det skjulte mennesket i hjertet, med en uforgjengelig skjønnhet av en mild og stille ånd, som er meget verdifull i Guds øyne.

For slik smykket hellige kvinner seg før i tiden, de som satte sitt håp til Gud, ved å underordne seg sine egne ektemenn.

Liksom Sara adlød Abraham og kalte ham herre, og dere er hennes barn hvis dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noe.

På samme måte, dere ektemenn, vis forståelse mens dere lever sammen med deres hustruer, og vis dem ære som det svakere kar, de som også er medarvinger til livets nåde, slik at deres bønner ikke blir hindret.

Til slutt, vær alle likesinnede, medfølende, kjærlige som brødre, barmhjertige og ydmyke.

Gjengjeld ikke ondt med ondt eller fornærmelse med fornærmelse, men velsign heller, fordi dere er kalt til dette, for at dere skal arve velsignelse.

For den som vil elske livet og se gode dager, la ham holde sin tunge fra ondskap og sine lepper fra å tale svik.

La ham vende seg bort fra ondskap og gjøre godt; la ham søke fred og etterjage den.

For Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er oppmerksomme til deres bønn, men Herrens ansikt er imot dem som gjør ondt.

Og hvem er det som vil skade dere hvis dere er nidkjær etter det gode?

Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere velsignet. Frykt ikke deres trusler, og la dere ikke skremme.

Men hellige Herren Gud i deres hjerter, og vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som ber dere om en grunn for det håp som er i dere, med mildhet og respekt,

med en god samvittighet, slik at de som taler ondt om dere som om dere var onde, må bli til skamme når de baktaler deres gode adferd i Kristus.

For det er bedre, om Gud vil det, at dere lider for å gjøre godt enn for å gjøre ondt.

For også Kristus led en gang for syndene, den rettferdige for de urettferdige, for å føre oss til Gud. Han ble dømt til døden i kjødet, men levendegjort ved Ånden,

i hvilken han også gikk og forkynte for åndene i fengsel,

de som tidligere var ulydige, da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget, i hvilken få, det vil si åtte sjeler, ble frelst gjennom vann.

Det som nå frelser dere, et motstykke, er dåpen, ikke som en fjerning av urenhet fra kjødet, men som en god samvittighets pakt med Gud, gjennom Jesu Kristi oppstandelse,

han som har fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, med engler, myndigheter og krefter underlagt seg.