Til slutt, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus, at slik dere har mottatt instruksjoner fra oss om hvordan dere bør leve og behage Gud, skal dere fortsette å vokse enda mer.

For dere vet hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.

Dette er faktisk Guds vilje, deres helliggjørelse: at dere avholder dere fra utukt.

Hver enkelt av dere skal vite å eie sitt legeme i hellighet og ære.

Ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud gjør.

Og ikke bør overskride og bedra sin bror i noen sak. For Herren er den som straffer for alle disse ting, slik vi også tidligere har fortalt dere og alvorlig vitnet om.

For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til helliggjørelse.

Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, som gir dere sitt Hellige Ånd.

Når det gjelder broderkjærlighet, har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv lært av Gud til å elske hverandre.

Og dette gjør dere mot alle brødre i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å gå frem enda mer.

Gjør det til en æressak å leve i ro, og å ta dere av deres egne saker, og arbeide med deres egne hender, slik vi har befalt dere.

Så dere kan leve anstendig overfor dem utenfor, og ikke ha behov for noe.

Men vi vil ikke at dere, brødre, skal være uvitende om dem som har sovnet inn, så dere ikke sørger slik andre mennesker som ikke har håp.

For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal Gud også gjennom Jesus føre dem som har sovnet inn sammen med Ham.

For dette sier vi til dere etter Herrens eget ord: at vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal ingenlunde komme foran dem som har sovnet inn.

For Herren selv vil komme ned fra himmelen med et rop, med en overengels røst og med Guds basun. Og de døde i Kristus skal først stå opp.

Deretter skal vi som lever og blir igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og slik skal vi alltid være med Herren.

Trøst da hverandre med disse ordene.