Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.

Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.

For selv om vi vandrer i kjødet, fører vi ikke krig etter kjødet.

For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å rive ned festningsverker.

Vi river ned tankebygninger og ethvert høyt byggverk som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Vi er rede til å straffe all ulydighet når lydigheten hos dere er fullstendig.

Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist i sitt eget sinn om at han tilhører Kristus, så la ham også tenke dette: På samme måte som han tilhører Kristus, tilhører også vi Kristus.

For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.

Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.

For det sies: «Hans brev er tunge og sterke, men hans tilstedeværelse i legemet er svak, og hans tale foraktelig.»

Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.

Vi tør ikke regne eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Men når de måler seg selv med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ingenting.

Vi derimot vil ikke rose oss utover våre grenser, men etter det mål av område som Gud har tillagt oss, et område som også rekker til dere.

For det er ikke slik at vi har strukket oss ut over våre grenser, som om vi ikke hadde nådd frem til dere, for vi er kommet helt frem til dere med evangeliet om Kristus.

Vi roser oss ikke utover våre grenser, med fremmede arbeidsinnsatser, men vi håper at deres tro skal vokse, slik at vi får enda større virkefelt blant dere etter vår målestokk.

For å forkynne evangeliet i områder bortenfor dere, uten å rose oss i andres innsats på områder som allerede er gjort klare.

Men den som roser seg, la ham rose seg i Herren.

For ikke den som anbefaler seg selv, er godkjent, men den som Herren anbefaler.