Verse 1
Å skryte gagner meg ikke. Jeg vil heller tale om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
Verse 2
Jeg vet om en mann i Kristus som for fjorten år siden ble rykket opp til tredje himmel, (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det).
Verse 3
Jeg vet om denne mannen, (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det),
Verse 4
at han ble rykket opp til paradiset og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for mennesker å uttale.
Verse 5
Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
Verse 6
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Verse 7
For å forhindre at jeg skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.
Verse 8
Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte vike fra meg.
Verse 9
Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.' Derfor vil jeg desto heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
Verse 10
Derfor gleder jeg meg over svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Verse 11
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Verse 12
Tegnene på en apostel ble utført blant dere med all utholdenhet, med tegn, under og mektige gjerninger.
Verse 13
For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
Verse 14
Se, nå er jeg klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være til byrde for dere. For jeg søker ikke det som er deres, men dere selv. For barna er ikke skyldige til å samle opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
Verse 15
Jeg vil med glede bruke mitt og selv bli brukt opp for deres sjeler. Hvis jeg elsker dere mer, skal jeg da bli elsket mindre?
Verse 16
Men la det være slik, jeg var ikke til byrde for dere. Men jeg var slu og fanget dere med list.
Verse 17
Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
Verse 18
Jeg oppfordret Titus og sendte broren med ham. Har Titus utnyttet dere? Har vi ikke vandret i den samme ånd? Har vi ikke fulgt de samme spor?
Verse 19
Dere har vel trodd hele tiden at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Guds ansikt i Kristus, og alt dette, kjære, er for deres oppbyggelse.
Verse 20
Jeg er redd for at når jeg kommer, kanskje finner dere slik jeg ikke ønsker, og at dere finner meg som dere ikke ønsker. Jeg er redd for at det skal være strid, sjalusi, sinne, egennytte, baksnakkelse, hvisking, stolthet, og uorden.
Verse 21
Jeg er redd for at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra urenhet, umoral og skamløshet som de har gjort.