For vi vet at om vårt jordiske telt, vår kropp, brytes ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er laget med hender, evig i himmelen.

For også i denne kroppen sukker vi, lengtende etter å bli kledd med vår himmelske bolig.

For så sant vi er kledd, skal vi ikke finnes nakne.

For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.

Og den som har skapt oss for nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.

Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.

For vi vandrer i tro, ikke i syn.

Vi er ved godt mot, og vi vil heller være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.

Derfor setter vi vår ære i å være til behag for ham, enten vi er hjemme eller borte.

For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen det som er gjort ved kroppen, enten godt eller ondt.

Derfor, da vi vet hva frykten for Herren er, prøver vi å overbevise mennesker. Men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper også at vi er åpenbare i deres samvittighet.

Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.

For enten vi er ute av vårt sinn, er det for Gud; eller vi er i vårt rette sinn, er det for dere.

For Kristi kjærlighet tvinger oss, fordi vi har kommet til denne konklusjonen: at én døde for alle, og dermed døde alle.

Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og stod opp igjen.

Så derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke lenger slik.

Om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Og alt er fra Gud, som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus, og ga oss forlikelsens tjeneste.

Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han har betrodd oss ordet om forlikelsen.

Så er vi sendebud for Kristus, som om Gud selv formante gjennom oss. På Kristi vegne ber vi: La dere forlike med Gud!

Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle bli Guds rettferdighet.