Verse 1
Den eldste til Gaius, den elskede, som jeg elsker i sannhet.
Verse 2
Kjære venn, jeg ber om at alt står bra til med deg, og at du er ved god helse, slik som det står bra til med din sjel.
Verse 3
For jeg ble svært glad da brødrene kom og vitnet om din sannhet, slik som du vandrer i sannheten.
Verse 4
Jeg har ingen større glede enn dette: å høre at mine barn vandrer i sannheten.
Verse 5
Kjære venn, du opptrer trofast i alt du gjør for brødrene, selv om de er fremmede.
Verse 6
De har vitnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre godt å sende dem videre på en måte som er verdig for Gud.
Verse 7
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
Verse 8
Derfor er det vår plikt å støtte slike, så vi kan bli medarbeidere for sannheten.
Verse 9
Jeg skrev litt til menigheten, men Diotrefes, som liker å ha førsteplassen blant dem, tar ikke imot oss.
Verse 10
Derfor, når jeg kommer, vil jeg minne om de gjerningene han gjør, ved å baktale oss med onde ord. Og ikke fornøyd med dette, tar han selv ikke imot brødrene, og de som ønsker å gjøre det hindrer han og kaster dem ut av menigheten.
Verse 11
Kjære venn, etterlign ikke det onde, men det gode. Den som gjør godt, er av Gud; men den som gjør ondt, har ikke sett Gud.
Verse 12
Demetrios har fått et godt vitnesbyrd av alle, og av sannheten selv. Også vi vitner, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
Verse 13
Jeg hadde mye å skrive til deg, men jeg vil ikke kommunisere med blekk og penn.
Verse 14
Jeg håper snart å se deg, og vi skal tale ansikt til ansikt.
Verse 15
Fred være med deg. Vennene hilser deg. Hils vennene hver for seg.