Verse 1
Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius. Han var hundrederfører i den bataljonen som ble kalt den italienske.
Verse 2
Han var from og fryktet Gud sammen med hele sitt hus. Han ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
Verse 3
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
Verse 4
Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
Verse 5
Send nå noen menn til Joppa for å hente Simon, som også kalles Peter.
Verse 6
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Verse 7
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var med ham.
Verse 8
Han fortalte dem alt som hadde hendt, og sendte dem til Joppa.
Verse 9
Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Verse 10
Han ble sulten og ønsket å spise. Mens de tilberedte måltidet, falt han i ekstase.
Verse 11
Han så himmelen åpen og noe som en stor duk komme ned, bundet i fire hjørner, og den kom ned på jorden.
Verse 12
I den var alle slags firbeinte dyr, krypdyr og fugler på jorden.
Verse 13
En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
Verse 14
Men Peter sa: 'Nei, Herre! Jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.'
Verse 15
Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Verse 16
Dette hendte tre ganger, og så ble duken løftet opp til himmelen igjen.
Verse 17
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Verse 18
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
Verse 19
Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn leter etter deg.'
Verse 20
Reis deg, gå ned og følg dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.'
Verse 21
Peter gikk ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere er kommet?'
Verse 22
De svarte: 'Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og blir vitnet om av hele det jødiske folket, fikk beskjed av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus og høre hva du har å si.'
Verse 23
Peter inviterte dem inn og ga dem husly. Neste dag dro han av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppa fulgte med ham.
Verse 24
Dagen etter ankom de til Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde samlet slektningene og sine nærmeste venner.
Verse 25
Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter i tilbedelse.
Verse 26
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Verse 27
Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.
Verse 28
Han sa til dem: 'Dere vet hvor forbudt det er for en jøde å omgås eller besøke en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.'
Verse 29
Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
Verse 30
Kornelius sa: 'For fire dager siden, mens jeg fastet inntil denne timen, ba jeg i mitt hus ved den niende time, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg.
Verse 31
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
Verse 32
Send derfor noen til Joppa og be Simon, som også kalles Peter, komme hit. Han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen.'
Verse 33
'Så jeg sendte straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt det Herren har befalt deg.'
Verse 34
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Verse 35
Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rettferdig, velbehagelig for ham.'
Verse 36
Guds ord, som ble sendt til Israels barn, for å forkynne fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre.
Verse 37
Dere vet hva som skjedde over hele Judea, begynnende fra Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte.
Verse 38
Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, og hvordan han gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.
Verse 39
Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem. De drepte ham ved å henge ham på et tre.
Verse 40
Men Gud reiste ham opp på den tredje dagen og lot ham bli synlig.
Verse 41
Ikke for hele folket, men for oss vitner som var utvalgt av Gud, dem som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.
Verse 42
Han befalte oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har bestemt til dommer over levende og døde.
Verse 43
Alle profetene vitner om ham, at hver den som tror på ham, skal få tilgivelse for sine synder ved hans navn.'
Verse 44
Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
Verse 45
Alle de troende av jødisk herkomst som var kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
Verse 46
For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
Verse 47
'Kan noen nekte vannet så disse ikke skulle bli døpt, som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?'
Verse 48
Så befalte han at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. Etter det bad de ham bli noen dager hos dem.