Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.

Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,

og sa: 'Du gikk inn til menn som hadde uomskårne, og spiste med dem.'

Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:

Jeg var i byen Joppe og ba, og jeg falt i en ekstase og fikk et syn. Jeg så noe komme ned, lik en stor duk, senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.

Jeg stirret på den og la merke til jordens firbente dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

Jeg hørte også en røst som sa til meg: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'

Men jeg sa: 'På ingen måte, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'

Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'

Dette skjedde tre ganger, og alt ble dratt opp igjen til himmelen.

I samme øyeblikk stod det tre menn ved huset hvor jeg bodde, sendt til meg fra Cæsarea.

Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.

Han skal tale ord til deg, som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.'

Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik den også falt på oss i begynnelsen.

Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: 'Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.'

Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?

Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'

De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de talte ikke ordet til noen andre enn jødene.

Men blant dem var noen fra Kypros og Kyrene, og de kom til Antiokia og begynte å tale til grekerne og forkynte Herren Jesus.

Herrens hånd var med dem, og et stort antall mennesker trodde og vendte om til Herren.

Nyheten om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.

For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro, og en stor mengde mennesker ble lagt til Herren.

Barnabas dro da til Tarsus for å lete etter Saulus,

og da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. De samlet seg med menigheten i ett helt år og lærte en stor mengde mennesker. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.

I disse dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia.

En av dem, som hette Agabus, sto opp og forutså ved Ånden at det skulle bli en stor hungersnød over hele verden, og den inntraff også under keiser Claudius.

Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.

Dette gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.