På den tiden la kong Herodes hånd på noen av dem som hørte til kirken for å mishandle dem.

Han drepte Jakob, broren til Johannes, med sverd.

Da han så at det var til glede for jødene, fortsatte han med å arrestere også Peter. (Det var da dagene med usyret brød.)

Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.

Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.

Den natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter sto foran døren og voktet fengselet.

Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.

Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene dine. Og Peter gjorde det. Så sa engelen til ham: Ta på deg kappen din og følg meg.

Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.

Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.

Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.

Da han skjønte dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes som blir kalt Markus, der mange var samlet og ba.

Da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestejente ved navn Rode for å høre.

Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og meldte at Peter sto utenfor porten.

De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.

Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.

Peter gjorde tegn til dem med hånden om å være stille, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Fortell dette til Jakob og til brødrene. Han gikk deretter ut og dro til et annet sted.

Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som kunne ha skjedd med Peter.

Da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Cesarea og ble der.

Herodes var svært uenig med folket i Tyros og Sidon; men de kom enstemmig til ham, og etter å ha overtalt Blastos, kongens kammerherre, ba de om fred, fordi deres land ble forsynt fra kongens område.

På en fastsatt dag, ikledd kongelige klær og sittende på tronen, holdt Herodes tale til dem.

Folket ropte: Guds røst, og ikke et menneskes!

Med det samme slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.

Men Guds ord spredte seg og vokste.

Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter å ha fullført sin tjeneste, og tok med seg Johannes, som var kalt Markus.