Mens de var i Ikonium, gikk de inn i synagogen til jødene og talte på en slik måte at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.

Men de jødene som ikke ville tro, egget opp og gjorde hedningenes sinn onde mot brødrene.

De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.

Byens befolkning ble delt; noen holdt med jødene, andre med apostlene.

Da hedningene og jødene sammen med deres ledere satte i gang et angrep for å mishandle og steine dem,

ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.

Der fortsatte de å forkynne evangeliet.

I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.

Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.

Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'

De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.

Presten ved Zevs-tempelet som lå foran byen, brakte okser og kranser til portene, og han og folket ønsket å ofre.

Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende

'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'

I tidligere tider lot han alle folkeslagene gå sine egne veier.

Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd om seg selv; han gjorde godt, ga dere regn fra himmelen og fruktbare tider, fylte deres hjerter med mat og glede.

Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.

Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.

Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.

De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler, og deretter vendte de tilbake til lystra, Ikonium og Antiokia,

for å styrke disiplenes sjeler, oppmuntre dem til å fortsette i troen, og å minne dem om at vi må gjennom mange trengsler gå inn i Guds rike.

De utnevnte eldste for dem i hver menighet, ba og fastet, og betrodde dem til Herren som de hadde kommet til tro på.

De reiste gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

Da de hadde talt Guds ord i Perge, gikk de ned til Attalia.

Derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de var blitt betrodd Guds nåde til det arbeidet de nå hadde fullført.

Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

De ble der en god tid sammen med disiplene.