Noen som kom ned fra Judea, underviste brødrene og sa: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter skikken til Moses, kan dere ikke bli frelst.'

Da det oppstod ikke så lite strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre fra deres rekke skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.

Så, sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse og brakte stor glede til alle brødrene.

Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de rapporterte alt Gud hadde gjort med dem.

Men noen av fariseerpartiet som hadde kommet til tro, reiste seg og sa: 'De må omskjæres og pålegges å holde Mose lov.'

Apostlene og de eldste kom sammen for å se på denne saken.

Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'

Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss.

Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han renset deres hjerter ved troen.

Nå, hvorfor frister dere Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?

Men vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de også blir.'

Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'

Simon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.

Og med dette stemmer profetenes ord overens, slik det står skrevet:

'Etter dette vil jeg vende tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Jeg vil gjenoppbygge det som er ødelagt, og reise den opp igjen,'

'for at det som er igjen av menneskene, skal søke Herren, ja, alle hedningene som er kalt med mitt navn, sier Herren som gjør dette.'

Frå lengst er alle Guds gjerninger kjent.

Derfor mener jeg at vi ikke skal bry de hedningene som vender seg til Gud.

Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er urenhetet av avguder, fra utukt, fra det som er kvalt, og fra blod.

For Moses har hatt sine forkynnere i hver by fra eldgamle tider, og han blir lest opp i synagogene hver sabbat.

Da bestemte apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge menn fra blant seg og sende dem til Antiokia med Paulus og Barnabas. De valgte Judas, som ble kalt Barsabbas, og Silas, menn som var ledere blant brødrene.

De sendte dette brevet med dem: 'Apostlene, de eldste og brødrene til brødrene blant hedningene i Antiokia, Syria og Kilikia, hilsen.'

'Vi har hørt at noen fra oss har uroliget dere med ord, forstyrrende deres sjeler, ved å si at dere må omskjæres og holde Loven - noe vi ikke har pålagt dem.'

'Vi har enstemmig bestemt å velge menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus, '

'menn som har viet sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.'

Så vi har sendt Judas og Silas, som også ved ord vil bekrefte det samme.

For Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:

Å avholde seg fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt, og fra utukt. Hvis dere holder dere borte fra disse ting, vil dere gjøre det godt. Vær i god helse.'

Da de ble sendt bort, kom de til Antiokia. Og da de hadde samlet folket, overleverte de brevet.

Da de leste det, gledet de seg over denne oppmuntringen.

Judas og Silas, som selv også var profeter, oppmuntret og styrket brødrene med mange ord.

Etter en tid ble de sendt hjem med fred fra brødrene til apostlene.

Men Silas bestemte seg for å bli der.

Paulus og Barnabas tilbrakte også tid i Antiokia, underviste og forkynte Herrens ord og med mange andre også.

Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.'

Barnabas ønsket å ta med Johannes, som ble kalt Markus.

Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem til arbeidet.

Derfor oppstod en skarp uenighet, og de skiltes fra hverandre. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

Paulus valgte Silas og dro ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.

Han reiste gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.