Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

Som det var vanlig for Paulus, gikk han til dem og talte med dem fra Skriftene i tre sabbater.

Han forklarte og viste at Kristus måtte lide og stå opp fra de døde, og sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, er Kristus.»

Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få fremtredende kvinner.

Men de vantro jødene ble sjalu og tok med seg noen onde menn fra markedsplassen, og skapte uro i byen. De angrep Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket.

Da de ikke fant dem, drog de Jason og noen brødre foran byens ledere og skrek: «De som har vendt verden opp ned, har også kommet hit.»

Jason har tatt imot dem, og de handler alle mot keiserens påbud, for de sier at det er en annen konge, Jesus.

Dette gjorde folkemengden og lederne urolige når de hørte det.

De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.

Brødrene sendte straks Paulus og Silas av sted om natten til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.

Disse var mer fornemme enn de i Tessalonika, for de tok imot Ordet med stor iver og undersøkte Skriftene daglig for å se om det var slik.

Mange av dem trodde; også en del fornemme greske kvinner og menn.

Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også for å opphisse og skape uro blant folket.

Straks sendte brødrene Paulus av sted for å dra mot havet, mens Silas og Timoteus ble igjen der.

De som fulgte Paulus, førte ham helt til Athen, og etter å ha mottatt et budskap til Silas og Timoteus om at de så snart som mulig skulle komme til ham, dro de av sted.

Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham, for han så at byen var full av avguder.

Han diskuterte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på torget hver dag med dem som tilfeldigvis var der.

Noen av Epikureernes og Stoikernes filosofer samtalte med ham, og noen sa: «Hva er det denne skravlebøtte prøver å si?» Mens andre sa: «Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.

De tok ham derfor med seg og førte ham til Areopagos, og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om er?»

For du bringer noen underlige ting til våre ører. Vi vil derfor vite hva dette betyr.»

Alle athenerne og de fremmede som bodde der, tilbrakte sin tid med ingenting annet enn å fortelle eller høre noe nytt.

Paulus stod da midt på Areopagos og sa: «Athenske menn, jeg ser at dere i alle ting er veldig religiøse.

For mens jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud.’ Det som dere altså tilber uten å vite, det forkynner jeg for dere.

Gud, som skapte verden og alt som er i den, han er Herre over himmel og jord, og bor ikke i templer laget med hender.

Han blir heller ikke tjent med menneskehender, som om han trengte noe, for han selv gir alle liv og ånde og alt.

Og han har skapt av ett blod hver nasjon av mennesker, for å bo over hele jordens overflate, og han har fastsatt bestemte tider og grensene for deres bosteder,

for at de skal søke Herren, om de kanskje kunne føle ham og finne ham, selv om han ikke er langt fra noen av oss.

For i ham lever vi og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne poeter har sagt: ‘For vi er også hans slekt.’

Derfor, siden vi er Guds slekt, burde vi ikke tro at det guddommelige er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av kunst og menneskelig tanke.

Tidene da Gud så gjennom fingrene med uvitenhet, har han nå oversett. Nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg.

For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved mannen han har utpekt, og han har gitt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde.

Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, begynte noen å spotte, men andre sa: «Vi vil høre deg igjen om dette.»

Så gikk Paulus ut fra dem.

Noen menn sluttet seg til ham og trodde. Blant dem var Dionysios Areopagitten og en kvinne ved navn Damaris, og andre med dem.