Det skjedde, mens Apollos var i Korint, at Paulus reiste gjennom de høyereliggende områdene og kom til Efesos. Der fant han noen disipler

og sa til dem: 'Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro?' De svarte: 'Nei, vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.'

Han spurte dem: 'Hva ble dere da døpt med?' De svarte: 'Med Johannes' dåp.'

Paulus sa: 'Johannes døpte med omvendelsens dåp, og han sa til folket at de skulle tro på den som skulle komme etter ham, det vil si på Kristus Jesus.'

Da de hørte dette, ble de døpt i Herren Jesu navn.

Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

Det var omkring tolv menn i alt.

Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, mens han førte samtaler og overbeviste dem om Guds rike.

Men da noen ble forherdet og ikke ville tro, men talte ondt om Veien for menigheten, trakk han seg tilbake fra dem, tok disiplene med seg og fortsatte daglig å holde samtaler i Tyrannus' skole.

Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i provinsen Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.

Gud gjorde store underverk ved Paulus' hender,

slik at til og med svetteduker eller forklær som hadde berørt kroppen hans, ble båret til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut.

Noen av de omreisende jødiske eksorsistene prøvde også å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og de sa: 'Vi besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner!'

Blant dem som gjorde dette, var det sju sønner av en jødisk øversteprest ved navn Skeva.

Men den onde ånden svarte dem: 'Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?'

Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk slik makt over dem at de måtte flykte nakne og såret ut av det huset.

Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Og det kom frykt over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.

Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte hva de hadde gjort.

Og en del som hadde drevet med trolldomsbøker, samlet dem sammen og brente dem offentlig. De regnet verdien av dem og fant ut at det dreide seg om femti tusen sølvpenger.

Guds ord hadde stor fremgang og fikk makt.

Etter at dette var fullført, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. 'Etter at jeg har vært der,' sa han, 'må jeg også se Roma.'

Han sendte to av sine hjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, mens han selv ble en tid i provinsen Asia.

På den tiden oppstod det en ikke liten urolighet rundt Veien.

En mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som laget sølvtempler til Artemis, sørget for mye arbeid for håndverkerne.

Han samlet dem, sammen med de andre arbeidere i samme næring, og sa: 'Menn, dere vet at vi har vår velstand fra denne virksomheten.

Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele provinsen Asia, har denne Paulus overtalt og ledet mange mennesker til avfall ved å si at guder laget med hender, ikke er guder.

Det er fare for at ikke bare vårt håndverk vil miste sin ære, men også det store gudinne Artemis' tempel vil bli regnet som ingenting, og at selve hennes majestet, hun som hele provinsen Asia og verden tilber, vil bli vanæret.

Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'

Byen ble fylt med forvirring, og de styrtet alle som én inn i teatret og grep Gaius og Aristarkus, Paulus' reisefeller fra Makedonia.

Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.

Også noen av Asiens ledere, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham om ikke å gi seg inn i teatret.

Noen ropte én ting, noen en annen, for forsamlingen var i oppløsning, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

Noen i mengden forklarte Alexander, som jødene presset frem. Alexander rakte ut hånden og ønsket å holde en forsvarstale for folket.

Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: 'Stor er efesernes Artemis!'

Byens sekretær roet ned mengden og sa: 'Menn fra Efesos, hvem kjenner ikke til at byen Efesos er tempelvokter for den store Artemisen og hennes bilde som falt ned fra himmelen?

Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.

For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spotter vår gudinne.

Hvis Demetrios og hans håndverkere har en klage mot noen, så finnes det domstoler, og det er prokonsuler. La dem gå til rette mot hverandre der.

Men hvis dere ønsker noe mer, skal det avgjøres i den lovlige forsamling.

For vi risikerer å bli anklaget for opptøyer på grunn av i dag, siden det ikke er noen grunn vi kan gi som forklaring for denne sammenstimlingen.' Og med disse ordene skilte han folkemengden.