Da det var bestemt at vi skulle seile bort fra dem, satte vi seil og kom rett til Kos. Neste dag dro vi til Rhodos, og derfra til Patara.

Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk om bord og seilte av sted.

Vi fikk Kypros i sikte og lot den ligge på venstre hånd, seilte deretter til Syria og gikk i land i Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.

Vi fant disiplene og ble der i syv dager. De sa til Paulus ved Åndens ledelse at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Da vi hadde tilbrakt dagene der, dro vi av sted videre, og alle disiplene med koner og barn fulgte oss helt ut av byen. Vi knelte på stranden og ba.

Etter å ha tatt farvel gikk vi om bord i skipet, og de vendte tilbake til sitt.

Vi seilte videre fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.

Neste dag dro vi videre og kom til Cæsarea. Der gikk vi inn i huset til evangelisten Filip, en av de syv, og ble der.

Han hadde fire ugifte døtre som hadde nådegaven til å profetere.

Vi ble der i flere dager, og en profet ved navn Agabus kom ned fra Judea.

Han kom til oss, tok Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.»

Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.

Men Paulus svarte: «Hva gjør dere? Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.»

Da han ikke lot seg overtale, roet vi oss og sa: «Herrens vilje skje.»

Etter de dagene gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem.

Noen av disiplene fra Cæsarea kom også med oss og førte oss til Mnason, en kypriotisk disippel, en av de tidlige, hos hvem vi skulle bo.

Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

Dagen etter gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste var til stede.

Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

Da de hørte dette, lovpriste de Gud. Så sa de til ham: «Bror, du ser hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er ivrige for loven.

Men de har fått høre at du lærer alle jødene blant hedningene å forlate Moseloven, og at de ikke skal omskjære barna sine eller leve etter våre skikker.

Hva skal vi gjøre? De kommer garantert til å høre at du er kommet.

Gjør derfor dette som vi sier til deg: Vi har fire menn som har påtatt seg et løfte.

Ta dem med deg, rens deg sammen med dem og betal for dem, så de kan barbere hodene sine. Da vil alle forstå at det ikke er noe i det de har hørt om deg, men at du selv også lever i overensstemmelse med loven.

Når det gjelder de hedningene som har kommet til tro, har vi sendt dem brev med våre bestemmelser om at de skal holde seg unna det som er offeret til avguder, blod, kjøtt av kvalte dyr og seksuell umoral.»

Paulus tok da mennene med seg, og neste dag renset han seg sammen med dem og gikk inn i templet for å bekjentgjøre når renselsesdagene ville være fullført og ofret ville bli frembåret for hver enkelt av dem.

Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham

og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»

For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.

Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.

Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.

Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

Da Paulus kom til trappen, måtte han bæres av soldatene på grunn av folkemengdens vold.

For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?

Er du ikke da egypteren som for en tid siden gjorde opprør og førte fire tusen sikari ut i ørkenen?»

Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»

Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa: