Kongen Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt forsvar.' Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:

‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,

særlig fordi du er så godt kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.

De kjenner meg fra gammelt av, om de vil vitne, at jeg har levd som fariseer etter den strengeste retning av vår religion.

Nå står jeg her og blir dømt for mitt håp til løftet Gud ga våre fedre.

For dette håpet lengter vårt tolvstammefolk etter å nå frem til, mens de tjener Gud dag og natt. Det er for dette håpet jeg blir anklaget av jødene, konge Agrippa.

Hvorfor synes dere det er utrolig at Gud vekker opp de døde?

Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.

Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.

I synagogene straffet jeg dem ofte for å tvinge dem til å spotte, og i min intense vrede forfulgte jeg dem helt til utenlandske byer.

Under disse forholdene reiste jeg til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene.

Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.

Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'

Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.

Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå

for å åpne deres øyne, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud. Slik at de kan få tilgivelse for sine synder og en arv blant dem som er blitt helliget ved tro på meg.'

Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.

Men jeg forkynte først i Damaskus, så i Jerusalem og i hele Judea og også for hedningene at de skulle omvende seg til Gud og vise sin omvendelse i gjerningene.

På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.

Men med Guds hjelp har jeg holdt ut til denne dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses sa skulle skje:

at Messias måtte lide, og at han som den første oppreist fra de døde, skulle forkynne lys for både vårt folk og for hedningene.

Mens Paulus forsvarte seg slik, ropte Festus høyt: 'Du er fra vettet, Paulus! Din store lærdom gjør deg gal.'

Men Paulus svarte: 'Jeg er ikke gal, mektige Festus. Jeg taler sanne og fornuftige ord.

Kongen kjenner til disse saker, og derfor snakker jeg frimodig til ham. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er ukjent for ham, for dette har ikke skjedd i en krok.

Konge Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du gjør det.'

Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'

Paulus svarte: 'Jeg ber til Gud at både på kort tid og på lang tid, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.'

Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'

Agrippa sa til Festus: 'Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.'