Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,

og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.

Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.

Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'

Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'

Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'

Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.

Saulus reiste seg opp fra jorden, og når han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de førte ham inn i Damaskus ved hånden.

I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

I Damaskus bodde det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: 'Ananias!' Han svarte: 'Her er jeg, Herre.'

Herren sa til ham: 'Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og se i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber.'

Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.

Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.'

Men Herren sa til ham: 'Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.

For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.'»

Så gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Og han la hendene på Saulus og sa: 'Saul, bror, Herren, Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'

Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.

Og da han tok til seg føde, fikk han krefter igjen. Saulus ble noen dager hos disiplene i Damaskus.

Og straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn.

Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'

Men Saulus ble stadig sterkere og gjendrev jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at Jesus er Messias.

Da det var gått en tid, la jødene planer om å drepe ham.

Men Saulus fikk vite om planene deres. Dag og natt voktet de portene for å drepe ham.

Så tok disiplene ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.

Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke han var en disippel.

Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.

Saulus var så med dem, gikk fritt omkring i Jerusalem og talte frimodig i Herrens navn.

Han talte også med og diskuterte med gresktalende jøder, men de forsøkte å drepe ham.

Da brødrene fikk vite om dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

Så fikk menigheten ro over hele Judea, Galilea og Samaria. De ble bygd opp og levde i Herrens frykt, og ved Den Hellige Ånds hjelp vokste tallet på dem.

Mens Peter reiste rundt overalt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.

Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget lam i sengen i åtte år.

Peter sa til ham: 'Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og redd opp sengen din!' Straks reiste han seg opp.

Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.

I Joppe var det en disippel som het Tabita, på gresk Dorcas. Hun var rik på gode gjerninger og gavmildhet.

Men i de dager ble hun syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.

Lydda ligger nær Joppe, og når disiplene hørte at Peter var der, sendte de to menn til ham med bønn om å komme straks.

Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom dit, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene stod rundt ham, gråt og viste fram de kjortlene og kappene Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så ropte han på de hellige og enkene og førte henne levende fram for dem.

Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

Peter ble så en god tid i Joppe hos en garver som het Simon.