Paulus, apostel, ikke sendt av mennesker, heller ikke ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Faderen, som reiste ham opp fra de døde.

Og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia.

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus,

han som ga seg selv for våre synder, for å fri oss fra den nåværende onde verden, etter vår Guds og Faders vilje.

Ham være ære i all evighet. Amen.

Jeg undrer meg over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium.

Det finnes ikke noe annet, men det er noen som forvirrer dere og vil fordreie Kristi evangelium.

Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet.

Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, han være forbannet.

Er det nå mennesker jeg søker å vinne for meg, eller Gud? Eller prøver jeg å være mennesker til behag? Om jeg fortsatt ville være mennesker til behag, da var jeg ikke Kristi tjener.

Jeg vil gjøre kjent for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskeverk.

For jeg har verken mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.

Dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange av mine jevnaldrende i mitt folk og var mye mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,

åpenbarte han sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene. Jeg rådførte meg ikke straks med noen menneske.

Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.

Siden, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å få kjennskap til Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

Men ingen annen av apostlene så jeg, unntatt Jakob, Herrens bror.

Om det jeg skriver til dere, se, jeg sier for Guds åsyn at jeg ikke lyver.

Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

De hadde bare hørt: 'Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den tro han før forsøkte å ødelegge.'

Og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.