Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp til Jerusalem igjen sammen med Barnabas, og tok også Titus med meg.

Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene. Men jeg la det spesielt fram for dem som var ansett, for å være sikker på at jeg ikke løp, eller hadde løpt, forgjeves.

Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, selv om han var greker.

Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

Men vi ga ikke etter for dem, så mye som for en time, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.

Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.

Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,

For han som virket i Peter for hans aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg for hedningene.

Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.

Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han var å klandre.

For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg ut, fordi han fryktet de omskårne.

Og de andre jødene spilte også skuespill sammen med ham, så selv Barnabas ble dratt med i deres hykleri.

Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'

Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene,

Men da vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, så har også vi trodd på Kristus Jesus, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved troen på Kristus, og ikke ved lovgjerninger. For av lovgjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.

Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Nei, aldri.

For hvis jeg bygger opp igjen det som jeg har revet ned, viser jeg meg som en lovbryter.

For ved loven døde jeg for loven, så jeg kunne leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.

Jeg lever, men ikke lenger jeg selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdigheten kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.