Verse 1
Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke adlyder sannheten? Jesus Kristus ble klart fremstilt for dere som korsfestet.
Verse 2
Dette er det eneste jeg vil vite fra dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger, eller ved å høre med tro?
Verse 3
Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånden, vil dere nå fullføre i kjødet?
Verse 4
Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da var forgjeves.
Verse 5
Han som gir dere Ånden og gjør mektige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger, eller ved å høre med tro?
Verse 6
Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Verse 7
Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
Verse 8
Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
Verse 9
Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
Verse 10
For alle som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: 'Forbannet er hver den som ikke holder fast på alt det som er skrevet i lovboken og gjør det.'
Verse 11
At ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: 'Den rettferdige skal leve av tro.'
Verse 12
Loven er ikke av tro, men: 'Den som gjør dem, skal leve ved dem.'
Verse 13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss. For det står skrevet: 'Forbannet er hver den som henger på et tre,'
Verse 14
for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi kunne få Åndens løfte ved tro.
Verse 15
Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.
Verse 16
Løftene ble gitt til Abraham og til hans ætt. Det står ikke: 'og til dine ætter', som om det handlet om mange, men: 'og til din ætt', som er Kristus.
Verse 17
Dette sier jeg, at loven, som kom 430 år senere, ikke opphever Guds pakt som tidligere var stadfestet, så løftet skulle bli uten virkning.
Verse 18
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
Verse 19
Hva skal så loven være til? Den ble lagt til for å gjøre overtredelsene tydelige, inntil ætten skulle komme som løftet gjaldt. Den ble gitt ved engler, i en mellommanns hånd.
Verse 20
En mellommann er ikke mellom én, men Gud er én.
Verse 21
Er da loven imot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne rettferdigheten virkelig være ved loven.
Verse 22
Men Skriften har fengslet alt under synd, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
Verse 23
Før troen kom, var vi bevoktet under loven, innesperret til den tro som senere skulle bli åpenbart.
Verse 24
Så loven har vært vår vokter til Kristus, for at vi kunne bli rettferdiggjort av tro.
Verse 25
Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under en vokter.
Verse 26
For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
Verse 27
For så mange av dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
Verse 28
Det er ikke jøde eller greker, det er ikke slave eller fri, det er ikke mann eller kvinne; for dere er alle én i Kristus Jesus.
Verse 29
Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.