For loven er bare en skygge av de gode ting som skal komme, ikke selve bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme ofrene som blir frambåret år etter år, gjøre fullkomne de som nærmer seg Gud.

For ville de ikke ellers ha sluttet å frambære dem? Fordi de som tilba, når de en gang var renset, ikke lenger ville ha noen bevissthet om synder.

Men i disse ofrene er det en påminnelse om synder hvert år.

For det er umulig for blodet av okser og bukker å fjerne synder.

Derfor, når han trer inn i verden, sier han: 'Ofre og gaver ville du ikke ha, men en kropp har du gjort ferdig for meg.'

Helbrennerofre og syndofre har du ikke tatt glede i.

Da sa jeg: 'Se, jeg er kommet - i bokrullen står det skrevet om meg - for å gjøre din vilje, Gud.'

Over står det: 'Ofre og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og heller ikke har du tatt glede i dem' - som blir frambåret etter loven.

Deretter sa han: 'Se, jeg er kommet for å gjøre din vilje.' Han opphever det første for å opprette det andre.

Ved denne viljen er vi blitt helliget en gang for alle ved ofringen av Jesu Kristi kropp.

Enhver prest står og gjør tjeneste hver dag og bærer fram de samme ofrene gang etter gang, som aldri kan fjerne synder.

Men denne mannen, etter å ha båret fram et eneste offer for synder for alltid, satte seg ved Guds høyre hånd.

Der venter han nå, inntil hans fiender blir lagt som en skammel under hans føtter.

For ved ett eneste offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For etter å ha sagt:

'Dette er pakten jeg vil opprette med dem etter de dager,' sier Herren: 'Jeg vil legge mine lover i deres hjerter og vil skrive dem på deres sinn,'

og: 'Jeg vil aldri mer huske deres synder og deres lovbrudd.'

Og der det er tilgivelse for disse, er det ikke lenger behov for offer for synd.

Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,

ved en ny og levende vei som han åpnet for oss gjennom forhenget, det vil si hans kropp.

Og siden vi har en stor prest over Guds hus,

la oss komme nær med et oppriktig hjerte i full visshet om troen, med hjerter renset fra en ond samvittighet og kropper vasket med rent vann.

La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.

Og la oss tenke på hvordan vi kan oppmuntre hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

La oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og dette så mye mer som dere ser dagen nærme seg.

For hvis vi synder med vilje etter å ha mottatt kunnskapen om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake,

men bare en fryktelig forventning om dom og en brennende vrede som skal fortære motstanderne.

Den som fornekter Moseloven, dør uten nåde på to eller tre vitners ord.

Hvor mye verre straff tror dere ikke den fortjener som har tråkket Guds Sønn under fot, og har ansett blodet av pakten, som han ble helliget ved, som urent, og har håndtert Ånden av nåde skammelig?

For vi kjenner ham som har sagt: 'Hevnen er min, jeg vil gjengjelde,' sier Herren. Og igjen: 'Herren skal dømme sitt folk.'

Det er skremmende å falle i den levende Guds hender.

Men husk de tidligere dager, da dere etter å ha blitt opplyst utstod en stor kamp med lidelser.

Noen ganger var dere offentlig til skue av hån og trengsler, og andre ganger ble dere delaktige med dem som ble behandlet slik.

For dere hadde medfølelse med de fengslede og godtok med glede at deres eiendeler ble røvet, fordi dere visste at dere hadde bedre og varige eiendeler i himmelen.

Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.

For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta løftet.

For ennå er det bare en liten stund, og han som kommer, skal komme og ikke drøye.

Men den rettferdige skal leve ved tro, og hvis han trekker seg unna, har min sjel ingen glede i ham.

Men vi er ikke av dem som trekker seg unna til fortapelse, men av dem som har tro til sjelens frelse.