Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.

For ved den fikk de eldste en god attest.

Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.

Ved tro brakte Abel et bedre offer til Gud enn Kain, og ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud selv vitnet om hans gaver. Og ved den taler han enda, selv om han er død.

Ved tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.

Uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.

Ved tro bygde Noah, advarselen tro til ting som ennå ikke var sett, i frykt en ark til frelse for sin husstand; og ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er etter troen.

Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.

Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;

for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.

Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.

Derfor ble det, også av en, og det en som var utlevd, født så mange som himmelens stjerner i mengde og som den utellelige sanden ved havets bredd.

Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovet, men de så og hilste det langt borte og bekjente at de var fremmede og utvandrere på jorden.

For de som sier slikt, viser tydelig at de søker et fedreland.

Hvis de hadde tenkt på det landet de hadde kommet fra, ville de hatt mulighet til å vende tilbake.

Men nå lengter de etter et bedre land, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud; for han har gjort en by klar for dem.

Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,

han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.

For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.

Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående fremtidige ting.

Ved tro velsignet Jakob, da han døde, hver av Josefs sønner, og tilba, støttet til spissen av sin stav.

Ved tro, da Josef lå for døden, mintes han om Israels barns uttog og ga påbud om sine ben.

Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.

Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt faraos datters sønn,

heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.

Han anså Kristi vanskjebne for større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til belønningen.

Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.

Ved tro innstiftet han påskehøytiden og påstrykningen av blod, for at ødeleggeren ikke skulle røre deres førstefødte.

Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tør mark; mens egypterne, som forsøkte det samme, druknet.

Ved tro falt Jerikos murer etter at de hadde blitt omringet i syv dager.

Ved tro gikk ikke Rahab, skjøgen, til grunne med de vantro, fordi hun hadde tatt imot speiderne med fred.

Og hva mer skal jeg si? For tiden ville svikte meg hvis jeg skulle fortelle om Gideon, Barak, Samson, Jefta, David, Samuel og profetene.

De gjennom tro beseiret riker, utøvet rettferdighet, oppnådde løfter, stengte løvers gap,

slokket ilds kraft, unnslapp sverdets egg, ble sterke fra svakhet, ble dyktige i kamp, drev bort fiendtlige hærer.

Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse; andre ble torturert, uten å godta befrielse, for at de skulle få en bedre oppstandelse.

Andre opplevde hån og pisking, ja, til og med lenker og fengsel.

De ble steinet, saget i to, fristet, drept med sverd. De gikk omkring i saue- og geiteskinn, i nød, plaget og mishandlet.

(Verden var ikke verdig dem;) de vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens grotter.

Og alle disse, fordi de fikk en god attest ved troen, mottok ikke løftet;

siden Gud hadde forutsett noe bedre for oss, slik at de ikke skulle bli fullendt uten oss.