Så, siden vi har så stor en sky av vitner omkring oss, la oss legge av enhver byrde og synd som så lett henger ved, og med utholdenhet løpe det løpet som er satt foran oss,

mens vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, som for den glede som var satt foran ham, utholdt korset og foraktet skammen, og har satt seg ved Guds høyre trone.

Tenk på ham som holdt ut slik motsigelse fra syndere, slik at dere ikke blir trette og motløse i deres sjeler.

Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.

Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.

For Herren tukter den han elsker, og hudstryker hver sønn som han tar imot.

Hvis dere må tåle tukt, så handler Gud med dere som med sønner; for hvilken sønn er den som ikke blir tuktet av sin far?

Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.

Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?

For de tukte oss for en kort tid slik det syntes dem best, men han tukter oss til vårt eget gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

All tukt synes i øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.

Derfor, styrk de slappe hender og de svake knær,

og lag rette stier for føttene deres, slik at det som er halt ikke går av ledd, men heller blir helbredet.

Jag etter fred med alle, og den helliggjørelse som ingen kan se Herren uten.

Pass på at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder skade, slik at mange blir smittet:

La det ikke være noen utuktig eller verdslig person som Esau, som for ett eneste måltid solgte sin førstefødselsrett.

For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han avvist, for han fant ikke sted for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

For dere har ikke kommet til et håndgripelig fjell som brant med ild, til mørke, skodde og stormvind,

og til lyden av en basun og til røsten av ord, som de som hørte den bønnfalt om at ordet ikke skulle gis dem mer;

for de kunne ikke bære det som ble påbudt: Om selv et dyr rører ved fjellet, skal det steines.

Og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.

Men dere er kommet til Sions berg og til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, og til en talløs skare av engler,

til høytidsfeiring og til menigheten av de førstefødte som er innskrevet i himlene, til Gud, alles dommer, og til åndsvesener av rettferdige som er blitt gjort fullkomne,

til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler bedre enn Abels blod.

Se til at dere ikke avviser ham som taler. For hvis de ikke unnslapp da de avviste ham som ga guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre skal vi, hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Han, hvis røst rystet jorden den gang, men nå har han lovet og sagt: En gang til vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.

Og dette ordet: En gang til, viser til en fjerning av de ting som kan rystes, som er skapt ting, for at de ting som ikke kan rystes, kan bli stående.

Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss ha nåde, så vi kan tjene Gud på en måte som behager ham, med ærbødighet og gudsfrykt.

For vår Gud er en fortærende ild.