For hver yppersteprest som er tatt fra blant mennesker, blir innsatt for mennesker i forhold til Gud, for å bære frem gaver og offer for synder.

Han er i stand til å vise mildhet mot dem som er uvitende og går vill, siden han også selv er underlagt svakhet.

På grunn av denne svakheten er han forpliktet til å bære frem offer for sine egne synder, akkurat som han gjør for folkets synder.

Og ingen tar denne ære på seg selv, men den som er kalt av Gud, slik som Aron.

Slik heller ikke Kristus priste seg selv for å bli yppersteprest, men han som talte til ham: 'Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.'

Som han også sier et annet sted: 'Du er prest for evig, etter Melkisedeks ordning.'

I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.

Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

Og etter å ha blitt fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle som lyder ham,

og han ble av Gud erklært som yppersteprest etter Melkisedeks ordning.

Om dette har vi mye å si som er vanskelig å forklare, siden dere har blitt trege til å høre.

For selv om dere på dette tidspunktet burde være lærere, trenger dere igjen noen til å lære dere de grunnleggende elementene i Guds ord. Dere har blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.

For hver den som lever av melk er uerfaren i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.

Men den faste føden er for de voksne, for dem som gjennom øvelse har sine sanser trent til å skjelne mellom godt og ondt.