La oss derfor gå videre fra de grunnleggende læresetningene om Kristus og strebe mot fullkommenhet, uten å igjen legge grunnlaget med omvendelse fra døde gjerninger, og tro på Gud,

læren om dåp, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom.

Dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.

For det er umulig å føre tilbake til omvendelse dem som en gang har blitt opplyst, som har smakt den himmelske gaven og har blitt delaktige i Den Hellige Ånd,

og som har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende tidsalder,

og som likevel har falt fra. For de korsfester igjen Guds Sønn for deres egen del og holder Ham opp til spott.

For jorden som drikker inn regnet som ofte faller på den, og som frembringer planter til nytte for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.

Men den som bærer torner og tistler, er ubrukelig og nær ved å bli forbannet. Dens ende er å bli brent.

Men kjære venner, vi er overbevist om bedre ting for dere, ting som hører til frelsen, selv om vi taler på denne måten.

For Gud er ikke urettferdig, så Han skulle glemme deres arbeid og den kjærligheten dere har vist for Hans navn ved å tjene de hellige, og fortsatt tjener dem.

Vi ønsker at hver eneste av dere må vise den samme iver helt til slutten, slik at dere kan ha full visshet om håpet,

slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.

For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,

og sa: 'Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre din ætt tallrik.'

Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.

For mennesker sverger ved en som er større enn dem selv, og deres ed tjener til å stadfeste saken og gjør slutt på all motsigelse.

På samme måte ønsket Gud, da Han ville vise løftets arvinger hvor urokkelig Hans hensikt er, å stadfeste det med en ed.

Disse to uforanderlige tingene, der det er umulig for Gud å lyve, gir oss en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.

Dette håpet vi har som et anker for sjelen, både sikkert og urokkelig, og som går inn bak forhenget,

hvor Jesus, som en forløper for oss, har gått inn, og blitt en yppersteprest etter Melkisedeks orden til evig tid.