La oss begynne med dette: Vi har en slik yppersteprest, som har satt seg ved høyre hånd av tronen til Majesteten i himlene.

Han er en tjener for de hellige tingene og for det sanne tabernaklet som Herren, ikke et menneske, har reist.

For enhver yppersteprest er innsatt for å bære frem gaver og offer. Derfor må også denne ha noe å bære frem.

Hadde han vært på jorden, ville han ikke vært prest, da det er prester som bærer frem gaver etter loven.

Disse tjener i en kopi og skygge av de himmelske tingene, som det ble sagt til Moses da han skulle gjøre tabernaklet: "Se, sa han, at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet."

Men nå har han fått en så mye bedre tjeneste, som han også er mellommann for en bedre pakt, som er grunnlagt på bedre løfter.

For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke vært behov for en annen.

For han irettesetter dem og sier: "Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.

Ikke som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land. For de ble ikke værende i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

For dette er pakten som jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter. Og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Ingen lærer lenger sin medborger eller sin bror og sier: 'Kjenn Herren,' for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største.

For jeg vil være nådig mot deres urettferdighet, og deres synder og lovbrudd vil jeg ikke minnes mer.

Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.