Jakob, tjener av Gud og Herren Jesus Kristus, til de tolv stammene som er spredt omkring: hilsen.

Mine brødre, regn det bare som glede når dere møter ulike prøvelser.

For dere vet at deres troens prøvelse gir utholdenhet.

La utholdenheten komme til full modenhet, så dere kan være modne og hele, uten å mangle noe.

Hvis noen av dere mangler visdom, så be til Gud som gir til alle villig og uten bebreidelse, og den skal bli gitt ham.

Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, er som en bølge på havet som drives og kastes av vinden.

For la ikke en slik mann tro at han skal få noe fra Herren.

Han er en tvesinnet mann, ustadig på alle sine veier.

Den ydmyke bror skal rose seg over sin opphøyelse,

men den rike skal rose seg over sin ydmykhet, for som en blomst på marken skal han forgå.

For solen stiger opp med sin brennhete hete, og gresset visner, blomsten faller av, og dens skjønnhet forsvinner. Slik skal også den rike visne midt i sine sysler.

Salig er den mann som holder ut i prøvelser. Når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.

Ingen som fristes, må si: 'Jeg fristes av Gud.' For Gud kan ikke fristes av det onde, og selv frister han ingen.

Hver enkelt blir fristet når han blir dratt og lokket av sitt eget begjær.

Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.

Far ikke vill, mine kjære brødre.

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far, hos hvem det ikke er noen forandring eller skiftende skygge.

Etter sin vilje har han født oss ved sannhetens ord, så vi skulle være en førstegrøde av hans skapninger.

Så vit dette, mine kjære brødre: Enhver skal være rask til å lytte, sen til å tale, sen til å bli sint.

For menneskets sinne fremmer ikke Guds rettferdighet.

Legg derfor bort all urenhet og all ondskap, og ta imot med mildhet ordet som er plantet i dere, og som kan frelse deres sjeler.

Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, og bedra dere selv.

For hvis noen er en hører av ordet og ikke en gjører, han ligner en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.

For han betrakter seg selv, går bort og glemmer straks hvordan han så ut.

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, ikke som en glemsom hører, men som en gjerningens gjører, han skal være salig i det han gjør.

Hvis noen mener at han er from, men ikke holder sin tunge i tømme, bedrager han sitt hjerte. Hans fromhet er forgjeves.

En ren og feilfri fromhet for Gud, Faderen, er denne: å se til de farløse og enkene i deres nød, og å holde seg selv uplettet av verden.