Mine brødre, ikke mange av dere bør bli lærere, da dere vet at vi skal få en strengere dom.

For vi snubler alle mange ganger. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å kontrollere hele kroppen.

Se, vi legger bidd i hester munner for å få dem til å lystre oss, og vi styrer hele kroppen deres.

Se også på skipene; selv om de er så store og drives av sterke vinder, styres de av et veldig lite ror dit rormannen vil.

På samme måte er tungen en liten lem, men den kan skryte av store ting. Se hvor liten ild kan sette en stor skog i brann!

Og tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen er plassert blant våre lemmer; den besmitter hele kroppen, og setter livets hjul i brann, og den er selv satt i brann av helvete.

For alle slags dyr, fugler, krypdyr og sjødyr kan temmes og har blitt temmet av menneskeheten.

Men ingen kan temme tungen; den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.

Med den velsigner vi vår Gud og Far, og med den forbanner vi mennesker, som er skapt i Guds bilde.

Fra samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Det bør ikke være slik, mine brødre.

Lar en kilde strømme både ferskt og bittert vann fra samme åpning?

Kan et fikentre, mine brødre, bære oliven, eller en vintre bære fiken? Slik kan heller ingen kilde gi både saltvann og ferskt vann.

Hvem blant dere er klok og forstandig? La ham vise det ved god oppførsel, ved gjerninger gjort i visdommens mildhet.

Men hvis dere har bitter misunnelse og egennytte i hjertet, så ros dere ikke og lyv ikke mot sannheten.

Slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, ufølsom og demonerisk.

For der hvor misunnelse og egennytte finnes, der finnes uorden og alt som er ondt.

Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredsommelig, mild, villig til å gi etter, full av barmhjertighet og gode frukter, upartisk og oppriktig.

Rettferdighetens frukt blir sådd i fred for dem som skaper fred.